Bush-utfordrer John Kerry må snart si fra hvor han står i Irak-spørsmålet. Kerry har allerede et forklaringsproblem. Hans stemmegivning i senatet er ikke lett å bli klok på. I 1991 stemte han mot den første Golf-krigen, fordi han mente støtten i folket ikke var sterk nok for en krig han mente ville medføre store omkostninger. Da president Clinton vurderte å slå til mot Saddams regime i 1998, argumenterte Kerry sterkt for dette, med eller uten støtte fra USAs allierte. I 2002 stemte han for en resolusjon som ga grønt lys for invasjon, men kritiserte Bush for ikke å få med de allierte.

Så, i fjor høst, stemte han imot å bevilge 87 milliarder dollar til gjenoppbyggingen, men argumenterte for at USA måtte støtte demokrati i Irak.

Hvis Bush tok feil da han sa at det hastet med å avvæpne Saddam Hussein, gjorde Kerry den samme feilen i 1998. Sist Kerry tok for seg Irak-spørsmålet, i desember, krevde han at det amerikanske overgangsstyret i Irak måtte erstattes av FN og at NATO-land og andre allierte måtte erstatte amerikanerne. Begge deler nokså urealistisk. Skal Kerry framstå som et troverdig alternativ til Bush, må han gjøre rede for hva han vil gjøre i Irak, skriver Washington Post.

Les også

-
-
-
-
-
-