Kommentar

BBC viser for tiden historikeren Simon Schamas 15-del serie History of Britain. Det er forferdelig god. Med vekt på forferdelig.

Schama er en så dyktig forteller at jeg vil si han er for historien hva Attenborough er for naturvitenskapen. Outstanding. I all beskjedenhet: Vi har Karsten Alnæs. De har noe til felles. En uanstrengt folkelighet. Men det svinger mer i England. Det skjedde større ting. Skjønt bolken i dag: 1066 and all that, var vi i høyeste grad involvert i.

Med forferdelig mener jeg: blooddripping. Dagens historieskriving legger ikke skjul på noe, og det er så man krymper seg over å se så mye slakting, så mye tap av unge liv, øding av selve livet. Vi nålevende har mistet krigerånden – de fleste av oss. Det er svimlende å høre om dimensjonene over datidens slag. Jeg ante ikke at de var så store.

Når William Bastard (som han ble kalt av omgivelsene, før og etter han ble Erobreren) la ut mot England var det med 400 skip, 6.000 hester og 30.000 mann. Det var noe av de samme dimensjonene da Harald Hardråde la ut fra Norge sammen med Tostig (en forskutt sønn av Goodwinson): De var 300 skip sterke. Hvilket syn det må ha vært.

Tilfellet ville at Wilhelm ikke fikk vind, og måtte vente. Harald Goodwinson måtte sende leidangen hjem, de hadde vært to uker på overtid, ut over tjenesteplikten på to måneder. Harald er i London da han får nyheten om vikingflåten. Han stormer nordover til Stanford, og der overrasker han vikingene. Det blir et forferdelig slag og nedslakting. Så mange ble drept at man bare trengte 23 av skipene for å dra hjem. Så få overlevende var det.

Vi lar slaget ved Hastings ligge. Tar bare med noen viktige poeng. Det var ingen fredelig overtakelse av Britain. På sin vei til London lot Wilhelm hæren plyndre og herje vilt. Det samme gjaldt utskiftingen av eliten. Da de reiste seg oppe i York, hvor Danelagen lå, slapp Wilhelm løs det rene terrorregime.

Men han var smart. Det tok bare et halvt år å utarbeide Doomsday-boken, som er en fortegnelse over alt av verdi i Britain, før og nå. Det kunne de gjøre fordi angelsakserne hadde hatt en fullgod fortegnelse. Det var et mektig styringsinstrument å vite alt om hva folk eide.

Wilhelm roses av krønikeskriverne, og også ned til oss er han overlevert på en ganske positiv måte. Men han var et svin, sier Schama. Brutal, hensynløs, men ikke dum. Han siterer en munk, en normannisk, som hadde vært med helt fra invasjonen. En del år senere bestemmer han seg for å skrive historien om normannerstyret, slik det var. Det var ikke pent.

Wilhelm dør i Normandie. Ikke før han er død før de nærmeste flykter for å redde sitt gods og gull. Liket blir plyndret av tjenere hans og Wilhelm blir liggende naken igjen i abbediet hvor han døde.

Serien er også å få på DVD og kan sterkt anbefales, (hvis resten er like bra).