En engelsk gentleman med rastafletter?

Den nye, populære serien som går på Netflix heter Bridgerton. Den omtales som «Downton Abbey meets Desperate Housewives», men det er nok heller «Downton Abbey meets BLM». I en setting fra tidlig 1800-tall møter vi britisk overklasse i hoffet rundt dronning Charlotte, som var gift med George III. Og der stopper alle historisk korrekte detaljer fra et kostymedrama som ville fått Jane Austen til å gripe etter luktesaltet.

Det har i mange år blitt klaget over at mørkhudede ikke får nok roller i historiske tv-dramaserier. Vel, her har alle fått plass, under mottoet: «jo flere jo bedre».

I serien vrimler det av mørkhudede Lords og Ladies i en tid før Storbritannia forbød slaveriet (1833). Slaveri var for øvrig aldri tillatt på De britiske øyer. 

Adjoa Andoh er flott som Lady Danbury, men historisk sett er dette en helsprø serie.

Har vi sett den siste hvite «Mr. Darcy»? Dette er hertugen av Hastings.

Serien tar utgangspunkt i en teori om at dronning Charlotte var «mixed-race», som det så pent heter. Denne teorien kommer fra én historiker (Mario De Valdes y Cocom), som mener at Charlotte hadde røtter fra Afrika. Han hevder at hun stammer fra Alfonso III av Portugal, som på 1200-tallet (500 år tidligere!) erobret byen Faro fra maurerne og fikk barn med guvernørens datter. En av disse skal ha giftet seg inn i den portugisiske Sousa-familien, som også hadde røtter fra Afrika.

Men her snakker vi altså om mulige forfedre 500 år tilbake i tid, som selv Wikipedia avviser på det sterkeste. Dagens medier gjør resten av jobben. Med BLM-ivrige tastaturer blir leserne og seerne fôret med denne uvesentlige og sannsynligvis feilaktige informasjonen. Fra denne ene historikeren blir «flere historikere» til «mange historikere». CNN skriver:

Many have long believed that the queen, who was married to King George III and is an ancestor of the current Queen Elizabeth, had African ancestry based in part on the images of her.

Yet there are others who dispute that claim.

Sophia Charlotte ble født i 1744. Hun var yngste datter av Karl Ludwig Friedrich Herzog zu Mecklenburg og Elisabeth Albertine von Sachsen-Hildburghausen. Her med en annen historisk figur, prins Friedrich Wilhelm Ludwig av Preussen.

Dronning Charlotte malt av Thomas Gainsborough i 1781.

Det er det påståtte afrikanske opphavet til dronning Charlotte som gjør det mulig for den amerikanske forfatteren, med psevdonymet Julia Quinn, å lage en ny konstruksjon av historien i England hvor det ikke finnes rasisme og alle er like.

«I don’t think it’s ever going to be proven or disproven to be honest with you,» sier Quinn. «But let’s say she was Black. And what if that was accepted at the time and people acknowledge that, and then she used that position to lift other people of color to higher positions in society. What would society look like?»

Det er ingen kritiske stemmer å høre blant anmelderne. Der hvor superkritiske historikere og spesialister pirker på de minste detaljene fra andre populære tv-serier fra samme tid, så høres det ikke et knyst. Kan hende fordi det er så mange feil og så mye rart at de ikke engang gidder.

«Bridgerton» utgir seg absolutt ikke for å være historisk korrekt for den som følger med. Strykekvartettene på ballene spiller dagens poplåter som «bad guy» av Billie Eilish. Hårfasonger er feil, kjolene er feil, dansene er feil, og ikke minst oppførselen til overklassen. Her er alt lov! Men underholdende, ja, dét er det! Etter å ha kommentert oss igjennom de to første episodene og sukket høylytt med hevede øyebryn over hvor langt de strakk strikken, så bestemte vi oss for bare å se det som ren underholdning.

De mange sex-scenene er blitt analysert med dagens hysteriske øyne. I en episode sitter fruen øverst, og dette defineres som voldtekt fordi mannen ikke kunne slippe unna sin egen utløsning, og han ville ikke ha barn. Denne episoden trenger en advarsel, skrev The Oprah Magazine. Vox skriver at dette er en voldtektsscene hvor hun voldtar ham. Også mange britiske aviser etterlyser at denne «voldtekten» mellom to ektefeller, som begge ønsket å ha samleie, må tas seriøst.

«Bridgerton» er en del av den nye trenden med såkalt fargeblind rollebesetning. Noen kaller det også «inkluderende rollebesetning». Her fra filmen om Henrik VIIIs kone Anne Boleyn med Jodie Turner Smith:

Dette blir raskt den nye normen, og mange barn og ungdommer vil vokse opp med et fullstendig feil bilde av Europas historie.

De som promoterer dette, tror at det er etisk riktig å ignorere folks etniske bakgrunn, og at det fjerner folks naturlige behov for å gruppere andre. Videre tror de at dette promoterer en ny verden hvor folks personlighet overstyrer opprinnelse.

Det burde være flere positive konsekvenser av å ignorere etnisk bakgrunn. Ikke minst ved at samfunnet da kan forvente det samme av alle og at positiv diskriminering kunne avsluttes umiddelbart. Men dette er utopi. Alle verdens folk og etniske grupper har sine erfaringer og historier, mange av dem med krig og forfølgelse. Vi kan ikke skru dette av og på etter globalistenes forgodtbefinnende. Det blir masete når alle skal være ofre når det passer dem selv.

Og dessverre er det heller ikke slik at alle forstår hva de ser på når tv-seriene viser et kostymedrama fullt av mørkhudede fra regentsperioden i England.

Hvis «Bridgerton» skulle trenge en advarsel, så måtte det være noe i denne retningen: Dette er ren fantasi, og det er ikke sant at mørkhudede utgjorde store deler av det engelske hoffet på begynnelsen av 1800-tallet. Enjoy the show!

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!