Kommentar

På tysk heter det massenwahn.( de har hatt bruk for begrepet). Det er pussig: det er to bevegelser i gang idag. Det ene er populismen blant folk flest. Frp. Det andre er en elitær populisme. (Poujade døde forrresten nylig)

Grasrota er skeptisk til politikere og innvandrere. Disse folkene har fått det negative stemplet, om ikke helt. De er litt for mange til det. Men hva med elitens populisme? Jeg vil påstå at den er farligere, mørkere, for den tror den står på fornuftens grunn. Det gjør den ikke. Den er dypt irasjonell.

La oss først kaste blikket på det som skjer i Irak. Vesten har et behov for rasjonelle forklaringer: det er rester av det gamle regimet som gjør motstand, sies det. Det kan godt være. Med god hjelp av jihadister. Men da glemmer man at Baath-regimet hadde en totalitær side, hvor massedrap og terror inngikk. Det er det vi ser utspille seg i Irak nå. Det er ingen vanlig motstandskamp, selv om Odd Karsten Tveit, Smilden o.a. gjerne vil tro det. Det er terror som mål og middel. Massedrap.

Attentatet på FN og moskeen i Najaf er deres sanne ansikt. Hvis vi våger å se det.

Hva har dette med massenwahn blant eliten å gjøre?

I vår andedam ble Gerd von der Lippe intervjuet om krigsmetaforer i Sånn er livet idag. Hun fikk seg til å si, noe sånt som: -At det jo er jungelens lov som hersker i Irak nå. Uansett hvor ille det var under Saddam, nå er det jungelens lov.

Det er altså blitt verre. Det var orden under Saddam, selv om den var tyrannisk.

Enhver som har befattet seg med Irak, som har lest, gått inn i hva Saddams styre sto for, vet at dette er en himmelropende uttalelse. Mange av oss har ikke fått øynene opp for omfanget av forbrytelsene før nå i etterkant. OK. Men denne pedagogen har vært uimottagelig.

Neste eksempel: Syn og Segn har fått nye redaktører. To spreke jenter. De vil gjerne være utradisjonelle, kritiske. I deres første nummer, 2003, har de et intervju med Norman Finkelstein, han med holocaust-industrien. Det er ikke en gang i nærheten av å være seriøst. (Det er grovt forulempende for jøder. Kunne Syn og Segn tenkt seg intervju med en reinspikka rasist?) Han blir spurt om hva han synes om at Norge nå har fått et Senter for holocaust- og livssynsminoriteters stilling i Norge.

-Jeg ser ingen grunn til at nordmenn skal engasjere seg i dette. De var forferdelig mye lidelse under annen verdenskrig. Hvis en oppretter institusjoner som sier at den lidelsen det er viktigst å minnest er jødenes, så glem det. Jeg er fullstendig mot.

Litt senere: -Hvis Norge vil lære av og om nazi-holocaust, og minnest det, så må de sørge for ikke å ha et holocust-senter.

En ting er at dette er vrøvl. Noe annet at Syn og Segn synes det fortjener å komme på trykk. Intervjuet er gjort i Bergen av Frode Molven. Han er stipendiat ved Senter for kulturstudier og forlagsredaktør i Spartacus forlag. Han forsøker mildt å komme med noen motforestillinger, men følger ikke opp. Ser ut til å godta premissene for samtalen. At jødene spekulerer i sin egen lidelse.

Eksempelet er hentet ut fra to virkeligheter: Irak, hvor det utkjempes en krig, og krigen inne i krigen; nazismens folkemord på jødene.

Begge sier noe om et perspektiv hos høyt kvalifiserte akademikere, som i et forsøk på å være kritiske, ender opp med å utviske viktige distinksjoner.

Lærdom: Kunnskap er ingen garanti for noe som helst. Alt kan skje.