Hamas-lederne vil ikke ofre sine egne barn som martyrer, bare andres, og Abdel-Aziz Rantisis hyllest til martyriet i en artikkel på Hamas’ nettsider framstår som hyklersk.

«In order to defend the homeland from the terrorist crusader attack, there is a need for people who yearn for Paradise, and the shortest way to Paradise is death for [the sake of] Allah.» Indeed, martyrdom is the «duty» of every Muslim: «Some of us should see the joyful and satisfied faces of the mothers. When they part from the fruit of their loins, who go off to the realms of honour, the realms of martyrdom.»

Det spørs om selvmordsbomberne er drevet av desperasjon, om de ikke heller er redskaper for en særdeles kynisk strategi. Emanuele Ottolenghi fra St Antony’s College, Oxford, har studert fenomenet og funnet at nesten ingen av selvmordsbomberne er sønner eller døtre av palestinske ledere. Lederne sørger for at deres barn blir forskånet for «æren og belønningen» som følger med martyrdøden. I stedet søker de kunnskap og utdannelse ved prestisjetunge vestlige universiteter, med sikte på å overta lederposisjoner i det hierarkisk oppbygde palestinske samfunnet. Det er de underprivilegerte som må gå i døden.