Med bomben utenfor den amerikanske ambassaden er Norge blitt frontlinje. Vi er blitt en del av krigen. Det bor mennesker i Norge som er villig til å bruke vold for å ramme USA og Israel i deres krig mot Iran. De tar krigen hit. Det reiser en rekke nye problemstillinger: Hvorfor nettopp Norge?
Les mer»Å lukke øynene for ondskap er faktisk å gi ondskapen fritt spillerom, mener den tyske teologen og presten Dietrich Bonhoeffer. Hvis ingen griper inn for å stoppe ondskapen, hvordan kan vi forvente at ondskapen skal opphøre? Så la oss lytte til Guds kall, tre ned fra tribunen, ta på oss Guds kamptrøye og delta etter beste evne i kampen mot den.
Les mer»Realiteten i dag er at kun vestlige demokratier anser seg bundet av folkeretten. Terrororganisasjoner, terrorregimer og ulike diktaturer bryr seg ikke om den. For dem er «menneskerettigheter» og «folkerett» fremmedord. Deres eneste bruk av folkeretten er som et middel til å delegitimere handlingene til lovlydige demokratier. Vi må bare innse, etter så mange tiår med islamistisk terror, at folkeretten mislykkes i å beskytte ofrene; den skjermer i stedet bødlene.
Les mer»Stortingspartiene har mottatt bortimot 125 millioner kroner over bistandsbudsjettet. Kun Fremskrittspartiet er ikke med i det gode selskap. Denne «u-hjelpen» fra Utenriksdepartementet begynte i 1999, da Kjell Magne Bondevik var statsminister. Kristelig Folkeparti har mottatt mest. Deretter følger Venstre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med Senterpartiet på en solid femteplass, foran Høyre. Snaut 20 prosent er gått til ungdomspartiene, og drøyt 11 prosent går til administrasjon i Norge.
Les mer»Europeernes nervøsitet overfor et regimeskifte i Iran skyldes Irans evne til å skape uro i Vest-Europa. Derfor forteller Keir Starmer en muslimsk forsamling under iftar at Storbritannia ikke bombet Iran – og høster applaus for det. De ubrukelige europeerne er livredde og stadig mer underkastet islam (men tøffe mot russerne). Og snart vinner en dømt jihadterrorist et valg i Birmingham.
Les mer»Iranske «flyktninger» hyllet regimet de har «flyktet» fra i Trondheim tirsdag, og de sørget over at Khamenei var drept. Selv ble jeg som journalist jaget bort mens jeg forsøkte å dekke saken, noe politiet på stedet syntes var helt greit. Arrangør var blant annet LO, AUF, SV, Rødt, NKP, Norsk Folkehjelp og Palestinakomiteen. Etter flere tiår som medlem av Norsk Journalistlag har jeg aldri opplevd maken til det jeg opplevde i Trondheim sentrum tirsdag 3. mars.
Les mer»På dag fire gikk NRK med i krigen. Da åpnet Dagsrevyen med å slå fast at 165 var blitt drept i angrepet på en pikeskole i Minab. NRK unnlot å nevne at det lå en base for Revolusjonsgarden 60 meter unna. I stedet var problemstillingen om det var israelske eller amerikanske fly. Ordet krigsforbrytelse ble nevnt.
Les mer»USAs angrep på den islamske okkupasjonen av Iran var lenge etterlengtet av den iranske befolkningen, ikke minst av millioner av iranere som har rømt til utlandet. Persere er ikke arabere, og til tross for hva norske medier har servert publikum i fem tiår, er ikke islam noen naturlig del av Iran – like lite som islam er en del av Europa. Og det er nettopp dette som gir vestlige medier moralsk panikk: Trumps angrep truer islam, ikke verden eller Midtøsten.
Les mer»Jonas Gahr Støre har store problemer med å få verden til å henge sammen. Han skal balansere mellom å fordømme krigen mot Iran samtidig som han ikke blir en forsvarer av det religiøse diktaturet. Han klarer slett ikke å begrunne hvordan fjerning av et morderisk regime er et angrep på «folkeretten». Stilt opp mot regimets myrderier blir ordet meningsløst.
Les mer»Krigen i Iran avdekker hvor lojalitet og vilje til å ta risiko faktisk ligger. Trump sa i Davos at USA «aldri har fått noe ut av NATO», og kort tid etter kom testen: Starmer avgrenset amerikansk bruk av britiske baser til «defensive strikes». Samtidig slo NATO-sjef Mark Rutte fast at Europa ikke kan forsvare seg uten USA – men at NATO ikke vil involvere seg i Iran. Misforholdet reiser spørsmålet: Vil USA stille opp når Europa trenger det?
Les mer»
