Kategori: Kommentar

Hvor går grensen for hvor mye et land kan tåle?

Storbritannia sliter på nær sagt alle områder, og det skjer så mye negativt hele tiden at det er lett å bli demoralisert. Også i dag har de dårlige nyhetene strømmet på, og det meste bunner i ett forhold: masse­inn­vandringen. Hvor går grensen for hva et land kan tåle før det sier stopp – eller vil britene i stillhet godta sin egen undergang?

Les mer»

Det ser ikke lyst ut, men det er håp!

Med Ukraina-krigen, masse­innvandringen og økonomien som er svekket av en selvpåført energikrise, er Europas stilling sterkt svekket på nær alle fronter. Håpet ligger nå i den sterkt voksende folkelige protesten. I USA ser vi allerede store endringer, og det rører seg også i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia. Bakerst i feltet ligger Norge, der innvandrere raner, voldtar, knivstikker og kaster granater. Det er bare å stålsette seg.

Les mer»

Et folk som lever på løgn, mister etter hvert evnen til å se

Vi har lært at toleranse er et høyere gode enn rettferdighet. Men når toleransen strekker seg til å unnskylde overgrep, da er det ikke lenger toleranse, men forakt – for ofrene, for landet, for sannheten. Det er ikke bare et politisk forræderi, men et psykologisk. Vi tror at tryggheten vil vare av seg selv, at det norske systemet vil absorbere alt. Men det gjør det ikke.

Les mer»

Europa har valgt feigheten. Forræderiet

I flere tiår har politikerne tillatt masse­innvandring og ofret sine egne befolkninger. De har gjort europeiske byer til laboratorier for multi­kulturalisme med andres barn som forsøks­kaniner. Og overalt råder feigheten. Folk er lammet av frykt for å bli kalt rasister og miste jobb, venner og omdømme. Institusjonene ser en annen vei av samme grunn.

Les mer»

Jødisk identitet er på nytt blitt en forbrytelse

Professor Michael Ben-Gad i London ble fysisk angrepet av en gruppe maskerte pro-palestinske aktivister midt under en av hans forelesninger. De kom brasende inn, kalte ham «nazist», «krigsforbryter» og truet med å halshogge ham foran et fullsatt klasserom. Hans forbrytelse var at han tjenestegjorde i IDF i perioden 1982–1985.

Les mer»

Ryk og Reis til Sveits!

Det går nedover­bakke med Norge. Og det går stadig raskere. Det er flere enn skatte­messige grunner til å flytte ut av landet. Om en ikke finner Ungarn eller Polen så spennende, fremstår Sveits som et godt alternativ. Boken «Ryk og Reis» av Carl Shiøtz Wibye er en fornøyelig, lettlest og informativ bok. Det er en blanding av en komparativ politisk analyse, en landrapport om Sveits og et personlig politisk manifest ispedd skarpe observasjoner fra en som både har opplevd Sveits fra innsiden og som har sett Norge fra utsiden. Det gir perspektiv.

Les mer»

Vår Gud elsker og tilgir – og vil at vi gjør det samme

Vår Gud er en som Jesus introduserer som vår far, en far som lengter etter sine barn, ikke for å dømme dem, men for å gi dem alt han har, en far han ønsker vi skal lære å kjenne. Som Gud elsker og tilgir oss, er vi kalt til å elske Gud og til å elske og tilgi hverandre. Større budskap enn dette finnes ikke.

Les mer»

Skal man følge menneskenes lover eller en høyere lov?

Å opplyse mennesker til større moralsk og åndelig klarhet, kan bare skje på individuelt nivå. Man kan ikke tvinge noen til å forlate hulen for å stige opp til lyset; det kan bare skje om det eksisterer en indre drift til sannhet i den enkelte. Men mange har lenket seg fast i den ideologiske fikseringens mørke. Ingenting kan vekke slikt raseri som sannheten; og ingen skaper slikt fiendskap som dem som forteller den. Det finnes alltid dem som foretrekker komfortable løgner framfor ubehagelige sannheter.

Les mer»

Den som kontrollerer ordene, kontrollerer virkeligheten

Dette er den moderne statens egentlige triumf: Den kan styre uten å bli sett. Den trenger ingen konge, for folket har lært å adlyde sine egne algoritmer. Det som en gang var politikk – altså kamp mellom ulike syn på det gode liv –, er nå redusert til regulering av risiko. Staten opptrer som terapeut, ikke som makthaver. Den lover trygghet, ikke frihet. Og med tryggheten kommer lydigheten, stille og uten dramatikk.

Les mer»

De som roper mot kongen de selv skapte

De demonstrerer ikke mot tyranni, men mot resultatet av et valg de tapte. Pressen kaller det et «landsdekkende folkeopprør» – 2700 arrange­menter, «millioner» i gatene. Men når man faktisk ser på opp­takene, er mønsteret det samme overalt: små grupper av middel­aldrende venstre­orienterte i komfor­table sko, kjendiser som vender seg mot kamera, og de samme betalte aktivistene som dukker opp på alle temaer – klima, rase, kjønn, innvandring, våpen, pride. En protest­industri, ikke en bevegelse.

Les mer»