Det statlige investeringsfondet Investinor ble opprettet i 2008. Siden den gang har ulike regjeringer bevilget 4,7 milliarder kroner til fondet.

Investinor går inn i nystartede selskaper i en tidlig fase for å bidra med kapital. Dette skulle gi høy avkastning over tid, men slik ble det ikke, skriver Finansavisen.

Målet er ti prosent avkastning i året, men Investinors direkteinvesteringer har null avkastning i perioden 2008 til 2021, skrev Riksrevisjonen i 2022 i en kritisk rapport.

De påfølgende årene har vært enda verre, for i 2023 og 2022 endte fasiten på minus 8,5 og 22,7 prosent.

Et av tapsprosjektene til Investinor er selskapet Kebony, som produserer klimavennlige materialer og er veldig opptatt av ESG (mer info om ESG nederst).

Norske Kebony har tapt milliardbeløp, men fokuserer mest på ESG

Forrige måned ble bevilgningene til Investinor stanset. «Det foreslås ikke bevilgning til mandatet i 2025», sto det i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Administrerende direktør Sten-Roger Karlsen beskrev det til Finansavisen som både overraskende og uheldig.

Går etter pensjonsfond

Nå har regjeringen kommet opp med en ide. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) vil gi Investinor muligheten til å hente kapital fra pensjonsfond og andre institusjonelle investorer til felles investeringer.

«Regjeringen vil gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor, i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet», står det i gründermeldingen, som ble lagt frem 1. november.

BI-professor Espen Henriksen er kritisk.

– Jobben til forvalterne i pensjonskassene er å sørge for best mulig risikojustert avkastning på pensjonspengene, ikke bruke eiernes penger på egen godhetsposering, slik som grunnløse påstander om at de kan gi meningsfullt bidrag til å redde klima eller finansiere oppstartbedrifter, sier han.

Det er veldig få som følger med på pensjonssparingen sin, som forventes å være godt ivaretatt.

– Det er veldig viktig at investeringene deres kan monitoreres og kostnadene holdes lave. I tillegg er det langt fra åpenbart at pensjonskassene har noe komparativt fortrinn verken i unoterte investeringer eller i fond for unoterte investeringer.

Å investere i nystartinger og unoterte selskaper er høyrisikosport, og derfor bør pensjonsfond holde seg langt unna, mener Henriksen.

Norge henger etter Sverige og Danmark på risikokapital, innovasjon og skalering. Henriksen mener dette kan ha mange grunner, som uforutsigbare skatteregler.

– Men om det hypotetisk sett skulle være slik at markedet for tidligfasefinansering kunne fungere bedre enn det gjør i dag, er ganske sikkert ikke en statlig institusjon svaret. Hva gjør Investinor og pensjonskassene bedre egnet til dette enn private, incentiverte aktører? spør han retorisk.

FNs bærekraftmål og ESG

Investinor er på sin hjemmeside veldig opptatt av bærekraftige løsninger, og fokuserer spesielt på FNs bærekraftmål.

Før de investerer i et selskap undersøker Investinor hvordan de forholder seg til bærekraftmålene.

Et sentralt aspekt i policyen er at en vurdering av ESG-relaterte forhold alltid skal inngå i våre investeringsbeslutninger og eierskapsutøvelse.

ESG står for Environment, Social and (Corporate) Governance, eller på norsk: Miljø, samfunnsansvar og selskapsledelse.

Dette betyr i praksis at vi årlig gjennomfører en ESG-undersøkelse blant porteføljeselskapene våre, samt at vi rapporterer på ESG-status internt. 

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!