Australia fikk ny regjering den 1. juni, og de som trodde det var slutt på klimahysteriet, må tro om igjen. Den nye regjeringen har rekordmange kvinner, og har meldt inn mål til FN om å redusere landets utslipp av plantenæringen CO2 med 43 prosent innen 2030.

Statsminister Anthony Albanese sa torsdag at han har kontaktet FN for å melde inn det nye nasjonale utslippsmålet, som er et kraftig  hopp fra tidligere ambisjoner om kutt på mellom 26 og 28 prosent. Statsministeren kaller det et fornuftig økonomisk valg, som vil gi «investeringssikkerheten» næringslivet trenger og legger til rette for at Australia kan ha en «velstående framtid, en framtid drevet på renere, billigere energi»

Klima har vært en het potet politisk i Australia, som er en av verdens største produsenter av kull og gass. Kontinentet har vært drevet nesten utelukkende av billig kullkraft, men har de siste ti årene gått i bresjen for vindkraft, solkraft og batterier, med akkurat de samme kostbare og negative resultatene som Calefornia og alle alle andre land som forsøker «grønn omstilling». Prosjektet har ingen tekniske eller økonomiske forutsetninger for å lykkes.

Australia, som Norge, har brukt mer penger og innsats på såkalte «klimatiltak» enn de fleste andre land, men for lokale «klimakrigene» blir det aldri nok eller for mye. Internasjonalt har Australia også blitt stemplet som en etternøler, delvis fordi landet ikke har vært villig til å fase ut kull innen 2030. Årsaken er naturligvis at dette er den viktigste energikilden kontinentet har, og etterhvert som «skiftet» skrider frem, blir avhengigheten av kullkraft bare større og større, mens strømprisene stiger og stiger.

I valgkampen lovte imidlertid Albanese å gjøre slutt på «klimakrigene» og å gjøre Australia til en viktig aktør i den globale klimakampen. Det valgte velgerne å si ja til, uten å be Albanese legge frem regnestykket som viser hva energi vil koste i fremtiden, og hvor mye energi det er snakk om.