Statnett gjør torsdag sitt beste for å fraskrive seg ansvaret for strømkrisen som har rammet Sør-Norge de siste månedene. Ifølge Statnetts kreative bokføring står utenlandskablene bare for 10 prosent av prisveksten.

Statnett sendte torsdag morgen ut en pressemelding, som i NTBs innpakning nå er distribuert til alle landets aviser. Dermed står godtroende lesere av de statssubsidierte mediene i fare for å ta Statnetts forklaring for god fisk.

I de tre siste månedene i 2021 var strømprisen i snitt 126 øre per kWt. Ifølge Statnetts utregninger står de to nye kablene for rundt 10 prosent av de svært høye prisene i Norge.

– I den offentlige debatten blir det fremstilt som om de to nye kablene er hovedårsaken til de rekordhøye strømprisene vi har sett denne vinteren. Våre utregninger viser at dette ikke stemmer. Mange andre faktorer har bidratt til de høye prisene, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett i en pressemelding. (NTB)

På samme måte som den nye olje- og energiministeren Terje Aasland (Ap) forsøker å unngå å bli minnet på hva han sa før han ble minister, prøver konserndirektøren i Statnett å servere sørnorske strømforbrukere en god dose lystgass.  Løvås trekker fram økningen i gassprisen som den aller største faktoren bak de økte strømprisene.

I løpet av høsten 2021 og inn i vinteren mangedoblet gassprisen seg, også kullprisene økte betydelig, og kvoteprisen for CO2-utslipp er mer enn doblet. Samtidig var det lite vann i sørnorske vannmagasiner.

Ifølge konserndirektøren er det særlig i perioder med ekstrempriser at de nye kablene gir større effekt enn de vanligvis vil gi.

– Da vil prisen i Sør-Norge uansett være svært høy også i en situasjon uten de nye kablene. Historikken viser at norske og tyske strømpriser har beveget seg i takt de siste tjue årene, lenge før kabelen til Tyskland kom på plass, sier han. (NTB)

«Løgnene om kraftkablene»
Allerede i januar, da stømkrisen for alvor hadde festet grepet i vårt kalde land, tok journalist Kjell Erik Eilertsen for seg løgnene krafteksportørene og deres statsansatte tilretteleggere stadig vekk forsøker å servere fortvilte forbrukere.
De høye strømprisene i Sør-Norge har vært bortforklart av politikere, Statnett, NVE og deres medierådgivere. Vi har hørt om lite vind, gassprisen, kullprisen, CO2-prisen og russere. Uten kablene til Tyskland og Storbritannia ville derimot eksponeringen mot disse faktorene vært betraktelig mindre, ettersom disse kablene alene har økt Norges utvekslingskapasitet med 45 prosent. Denne kapasitetsøkningen har flyttet punktet for prisfastsettelse ut av landet, til et sted mellom henholdsvis dansk og tysk/britisk nivå. (Nettavisen)
For to uker siden fulgte Trond Westeren, sivilingeniør elkraft, opp i samme avis. Han skriver at faktaene presenteres feil:
Disse fakta er korrekte, men måten det presenteres på av Statnett gir inntrykk av at de nye utenlandskablene til England og Tyskland fører til gevinst for norske strømforbrukere.

Dette er etter min mening en regnskapsmessig finurlighet i dagens situasjon, og er å snu saken fullstendig på hodet. Slik jeg ser det har Norge, takket være de nye utenlandskablene til Tyskland og England, mistet nasjonal kontroll over kraftsektor.

Dette fører til at tariffer til norske abonnenter dikteres av det europeiske kraftmarked på en uheldig måte som vi har sett de siste månedene. (Nettavisen)

Ingen bør bli forundret over Statnetts selvrettferdiggjøring. Deres styreleder, den gamle Telenor-sjefen Jon Fredrik Baksaas er godt kjent i World Economic Forums korridorer. At konsernsjefen med stor ‘k’ i Statnett, Hilde Tonne, har en lønn som er vel tre ganger så høy som statsministerens lønn, kan nok også, i Statnetts øyne, rettferdiggjøre selvrettferdiggjøringen.

– Kraftkablene til Tyskland og Storbritannia har vært begrunnet med forsyningssikkerhet og utvekslingsbehov. Men det er en karikatur 

Les og se:

Tjue nye år med kraft ut av Norge, penger inn i statskassa og noens lommer

Doc-TV LIVE: World Economic Forums grep om nasjonene, også Norge

 

Kjøp Kents bok her!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.