Pakistan bygger et nytt produksjonsanlegg for plutonium, som har mange ganger så stor kapasitet som dagens anlegg. Det skjer samtidig som USA inngår en atomavtale med India, og Pakistan har gjenopptatt sitt dobbeltspill i Afghanistan. Ekspertene frykter et atomkappløp i Sørøst-Asia.

Satellite photos of Pakistan’s Khushab nuclear site show what appears to be a partially completed heavy-water reactor capable of producing enough plutonium for 40 to 50 nuclear weapons a year, a 20-fold increase from Pakistan’s current capabilities, according to a technical assessment by Washington-based nuclear experts.

The construction site is adjacent to Pakistan’s only plutonium production reactor, a modest, 50-megawatt unit that began operating in 1998. By contrast, the dimensions of the new reactor suggest a capacity of 1,000 megawatts or more, according to the analysis by the Institute for Science and International Security. Pakistan is believed to have 30 to 50 uranium warheads, which tend to be heavier and more difficult than plutonium warheads to mount on missiles.

«South Asia may be heading for a nuclear arms race that could lead to arsenals growing into the hundreds of nuclear weapons, or at minimum, vastly expanded stockpiles of military fissile material,» the institute’s David Albright and Paul Brannan concluded in the technical assessment, a copy of which was provided to The Washington Post.

Tvil

Pakistan er et ustabilt land, og det hefter stor usikkerhet og tvil også rundt landets atomprogram. Programmets far, Abdul Qadeer Khan, ga verden den første islamske bomben, som svar på Indias. Men Khan stoppet ikke der. Han drev sin egen kommersielle og sikkerhetspolitiske svartebørs: Både Nord-Korea, Libya og Iran har kjøpt atomteknologi av Khan, som styrte atomlaboratoriene som var oppkalt etter ham. Svartebørssalget var så omfattende at det ikke kunne ha skjedd uten myndighetenes viten og samtykke. Problemet er at det ikke alltid er godt å vite hvem som styrer Pakistan. Sikkerhetstjenesten ISI har i mange år drevet sin egen politikk overfor Afghanistan.

Det var tilfeldigheter som avslørte omfanget av atomsmuglingen: et skip på vei til Libya ble stanset, og ekspertene ble sjokkert over det de fant. Libya valgte å legge alle kort på bordet, og fikk amnesti av stormaktene.

USA fikk ikke lov å avhøre Khan. President Musharraf ga ham husarrest, men også det var uopulært.

For USA blir Pakistan et stadig større problem. Hvor mange hester rir Musharraf. Han skylder på at han ikke kan gå for hardt frem mot islamister og divergerende meninger innen sikkerhetsapparatet. Men er det bare påskudd til dobbeltspill? Faktum er at Al Qaida-ledelsen og Taliban har skaffet seg et brohode i Nord-Sør-Waziristan, og derfra går trafikken over grensen til Afghanistan, akkurat som under mujahedins krig mot sovjeterne.

Som en kommentator nylig skrev: enten tar Bush et oppgjør med Taliban og støttespillerne på pakistansk jord, ellers så kommer Taliban til å overta landsbyene, og til slutt byene i Afghanistan.

Men Musharraf vet at Bush har hendene fulle i Irak, og gjennomfører fra tid til annen et raid og arresterer noen, for syns skyld.

Det som kan vippe balansen i Musharrafs disfavør er hvis det kommer flere terrorangrep i India, som kan spores tilbake til Pakistan. Det vil ikke India finne seg i.

Islamsk bombe

Hverken Pakistan eller India har underskrevet ikke-spredningsavtalen. Ut fra Khans meritter, – han forsynte axis of evil-land, kan man spørre seg om en slik plutoniumsfabrikk kan bli brukt til å selge plutonium til land som ønsker seg atomvåpen. Spekulasjonene om at Israel kan stå overfor masseødeleggelsesvåpen i fremtiden, får her næring.

Bare prioriteringen i det fattige landet med en gallopperende befolkningsvekst, gir grunn til uro. Et land som bruker milliarder på et gigantisk atomanlegg mens landet skriker etter penger til utvikling, lider av alvorlig svikt i ledelsen.

«Such a reactor could produce over 200 kilograms of weapons-grade plutonium per year, assuming it operates at full power a modest 220 days per year,» it says. «At 4 to 5 kilograms of plutonium per weapon, this stock would allow the production of over 40 to 50 nuclear weapons a year.»

Washington Post

Pakistan Expanding Nuclear Program