Shia-dødsskvadroner er i full gang med å ødelegge alle tillit mellom shiaer og sunnier med sine kidnappinger og bestialske drap på uskyldige sunnier. Zarqawi har nådd sitt mål om å skape borgerkrig.
Det er ikke så mye antall drepte, som måten ofrene plukkes ut og den horrible behandlingen de utsettes for, som utvider kløften mellom shiaer og sunnier. I tillegg kommer det faktum at ingen blir tatt for likvideringene. Folk mistenker, med god grunn ser det ut til, at drapene skjer med regjeringens stilitiende samtykke. I mange tilfeller også samarbeid. Ikke hele regjeringen, men innenriksdepartementet, og statsminister Jafaari er for svak og avhengig av de to store shia-partiene til å tørre å gjøre noe.
22. Februar – en merkedag
Sprengningen av Askariye-moskeen i Samarra 22. februar ser ut til å være en milepæl. Da tippet det over. Mahdi- og Badri-militsen greier ikke ta terroristene. I stedet går de på jakt etter forsvarsløse sivile, helst slike som bor i shia-områder.
Vi er i ferd med å få et nytt fenomen: i Bosnia het det etnisk rensing. I Irak heter det på engelsk «secterian cleansing». Det er det samme fenomen, men denne gang med utelukkende religiøst fortegn.
Hvilken betydning vil det få for regionen hvis shiaer og sunnier havner i full borgerkrig. De vil få rett som sa at Irak kan bli Libanon bare mange ganger større. Det vil garantert berøre nabolandene. Saudi-Arabia vil neppe se på at sunniene slaktes, og Iran er allerede dypt involvert. Her hadde Thomas L. Friedman en innsiktskommentar: Det er USA som har pressmiddelet mot Iran i Irak, og ikke omvendt, når det kommer til stykket. For Irans største mareritt må være borgerkrig og at USA trekker seg ut. Da vil Iran bli «sucked in» og det kan destabilisere regimet i Iran.
Triste skjebner
Etter Samarra-skjendingen 22. februar kom en ny bombeaksjon mot sivile shiaer på to markeder i Sadr City 12. mars. Disse utløste også store vrede og hevnlyst hos shia-bandene. En av dem som ble rammet var den 27 år gamle Mohannad al-Azawi (27), som drev fugle-butikk i et shia-område i sør-Bagdad.
Mohannad al-Azawi had just finished sprinkling food in his bird cages at his pet shop in southern Baghdad, when three carloads of gunmen pulled up.
In front of a crowd, he was grabbed by his shirt and driven off.
Mr. Azawi was among the few Sunni Arabs on the block, and, according to witnesses, when a Shiite friend tried to intervene, a gunman stuck a pistol to his head and said, «You want us to blow your brains out, too?»
Mr. Azawi’s body was found the next morning at a sewage treatment plant. A slight man who raised nightingales, he had been hogtied, drilled with power tools and shot.
Bestialske
Saddam var kjent for sin bestialitiet. Volden var så utspekulert og innstilt på å skape maksimal smerte, at den må ha kommet fra ham selv, og han sørget for at alle hans bødler praktiserte den, ellers fikk de selv samme behandling. Denne bestialiteten har shiaene overtatt, og praktiserer på sine uskyldige ofre. Mønsteret gjentar seg.
Mr. Azawi was the youngest of five brothers. He was 27 and lived with his parents. He loved birds since he was a boy. Nightingales were his favorite. Then canaries, pigeons and doves.
During Saddam Hussein’s reign, he was drafted into the army, but he deserted.
«He was crazy about birds,» said a Shiite neighbor, Ibrahim Muhammad.
A few years ago, Mr. Azawi opened a small pet shop in Dawra, a rough-and-tumble, mostly Shiite neighborhood in southern Baghdad.
Friends said that Mr. Azawi was not interested in politics or religion. He never went to the Sunni mosque, though his brothers did. He did not pay attention to news or watch television. That characteristic might have cost him his life.
..
A new round of revenge attacks began March 12, around 6 p.m., when a string of car bombs exploded in Sadr City, killing nearly 50 civilians. Most security officials, Shiite and Sunni, blamed Sunni terrorists.An hour and a half later, half a dozen gunmen arrived at Mr. Azawi’s pet shop.
Wisam Saad Nawaf was playing pool across the street. He said that a man wearing a ski mask arrived with the gunmen, who were not wearing masks, and that when they grabbed Mr. Azawi, the masked man nodded. «He must have been an informant from the neighborhood,» Mr. Nawaf explained.
Mr. Azawi got into a car. The gunmen closed the doors. The next morning Mr. Azawi’s body was found at the sewage plant. Autopsy photos showed how badly he had been abused. His skin was covered with purple welts. His legs and face had drill holes in them. Both shoulders had been broken.
His brother Hassan carries the autopsy photos with him, along with a pistol. «I cannot live without vengeance,» he said.
Hassan said there were a few Shiites at his brother’s funeral, which he took as a grim speck of hope.
Hatets mekanikk
Akkurat som i Bosnia begynner folk å legge merke til navn og andre karakteristika som kan avsløre hvilken gruppe man tilhører. Frykt og mistanke jobber sammen om å skiille folk. Enkelte greier å bevare sin menneskelighet og sympati for andre, på tvers av slike grenser. Men polariseringen går nå fort. Og noen skynder bevisst på med trusler for å skape «rene» områder.
Where a family hails from in Iraq often reveals whether it is Sunni or Shiite. Nowadays, because of the sectarian friction, people are increasingly aware of the slight regional differences in accent, dress and name. Some first names, like Omar for Sunnis, or Haidar for Shiites, are clear giveaways. Others, like Khalid, are not. Tribal names can also be a sign.
Immunitet
Det kan se ut som om morderne opererer med myndighetenes velsignelse, for ingen blir stilt til ansvar. Innenriksministeren kommer fra Badr-militsen, og Muqtadah al-Sad har stort innflytelse i den største shia-alliansen. Det var han som vippet skålen for at Jaafari skulle bli gjenvalgt. Hans Mahdi-milits er blant de verste.
Under Saddam var det bare hans bødler som sto for volden. Nå er makten spredt, det skal bygges opp et demokrati. De samme kreftene som sitter i regjering driver også likvideringer, og sunnier er med på terror. Det er en oppskrift på borgerkrig.
Irak står på terskelen, og vi kan bare forestille oss hva som ligger forut.