Det er ikke Documents redaktør Hans Rustad som står på såpekassen og roper ut det han vil. Det er norske medier. Med legitimitet fra hele det norske establishmentet.

Tre redaktører i Morgenbladet er krenket. Svært krenket. De er så krenket over at Hans Rustad får lov til å være medlem av Redaktørforeningen at de har meldt seg ut.

Et blikk på deres egen avis avslører imidlertid at det de beskylder Document og Hans Rustad for, gjør de selv: personangrep, stempling, konspirasjonsteorier og ubegrunnede påstander.

Vi påstår ikke at vi er perfekte, men vi gjør ikke slike ting med vilje. Men dét ser det ut til at de gjør.

Rustads digitale såpekasse

«Hans Rustad har full rett til å stå på sin digitale såpekasse og rope ut det han vil, når han måtte ønske. At han skal få gjøre det med legitimitet fra de redaktørstyrte medienes egen forening, som er opprettet nettopp for å sikre kvaliteten på offentlige ytringer, er derimot ikke selvsagt», skriver Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Bernhard Ellefsen.

Skjermbilde: M24.

Les videre om kulturredaktør Bernhard Ellefsens konspiratoriske sammensurium om Greg Bovinos frakk, fylt med usanne påstander, personangrep og ville koblinger. Fiksjon, med andre ord. Som filmen han skriver om.

Fiksjon fra ende til annen

«Ice-sjefen spankulerer rundt med Gestapo-frakk i gatene. Og fjorårets beste film forutså dette», lyder overskriften i Morgenbladet. – Hva får du når en fascist kler seg ut som en fascist? spør Ellefsen.

I kommentaren sammenligner han Gregory Bovino med en figur i Paul Thomas Andersons film «One Battle After Another»: den paramilitære antagonisten Stephen J. Lockjaw, spilt av Sean Penn. Det er forbløffende hvor forutseende dette filmmesterverket er, skriver Ellefsen.

Da Anderson laget filmen, var det langt fra gitt at amerikanske myndigheter skulle ha voldelige, paramilitære styrker ute i gatene for å ta innvandrere når filmen kom på kino. Og i hvert fall ikke at akkurat denne typen fascister skulle ha overtatt store deler av det amerikanske maktapparatet.

Vi antar at han mener Trump-administrasjonen og kretsen rundt den.

I dette maktapparatet troppet Gregory Bovino opp, den ekte sjefen for den ekte paramilitære styrken. Han ikledde seg det som «bare kan kalles en Gestapo-frakk» under inspeksjon av Minneapolis’ gater, der en av hans agenter noen dager tidligere skjøt og drepte Renee Nicole Good.

Dette kaller Ellefsen en skrudd utvikling og et PR-stunt.

Frakken gjør riktignok en forskjell, medgir Ellefsen. For så overtydelig nazi-estetikk har ikke Anderson brukt i filmen. Men ellers er det som om regissøren forutså ICE-sjef Bovinos «syke PR-stunt» i Minneapolis.

Se og Hør motereportasje

Ellefsen kaller bildet av Bovino i frakk «virkelig slående», og plutselig forvandles kulturredaktørens filmanmeldelse/Trump-bashing til en Jan Thomas-motereportasje i Se og Hør:

Bildet er virkelig slående. Bovino har den kraftige, dobbeltspente frakken (som ser ut til å være i ull) åpen, og han har et mørkt skjerf rundt halsen. Sveisen er en slik aggressiv, militær buzzcut som Sean Penn også har i One Battle After Another, soldatsveisen par excellence.

Wow. En militær med buzzcut. Hvem skulle vel ha trodd dét? Men det er kanskje ikke så lett for disse flower power-sosialistene i Birkenstock å vite det. Ikke det at Ellefsen er det.

But I had to go there. 

Bovino har ifølge Ellefsen heller ikke skjult sine «brunpolitiske lys» under noen skjeppe tidligere. Hva nå enn dét betyr.

Likevel spør han hva målet er med å kle seg ut som Gestapo-offiser og gå i gatene der et uskyldig menneske nylig er drept av sine egne folk, og der mange nå frykter vold og arrestasjon.

Folk som er akkurat like mye verdt som Renee Good, legger Ellefsen til for special effects i denne sagaen, som er loosely basert på sanne hendelser. Resten ser ut til å være hentet rett fra filmmanuset.

Deretter følger en lang utredning om Trumps militarisering av amerikanske byer. Ellefsen advarer, med henvisning til journalister i New York Times og andre liberale medier, at amerikanerne vil være numne for synet av soldater i gatene innen mellomvalget.

For amerikanerne er jo selvfølgelig så enfoldige at de ikke kan tenke selv.

Disse soldatene kan Trump godt sende ut hvis han ligger an til å tape, hevder Ellefsen. Uten bevis.

Strangelove-aktig nazihilsen

Men hvorfor har Bovino gjort Gestapo-frakken til ICE-uniform i Minneapolis? spør Ellefsen. Svaret har flere nivåer, ifølge kulturredaktøren.

Her begynner det å høres mer ut som et utkast til en spionroman enn en kommentarartikkel. Pure fiction, altså. Ellefsen skriver:

ICE har direkte ordre og en åpenbar strategi om å skape mest mulig spektakulært og splittende drama og å skape content av det.

Trump-administrasjonen har dessuten et helt eget spill gående med nettopp fascistiske markører (fra Elon Musks Strangelove-aktige nazihilsen til Trump som smilende ga New York-ordfører Zohran Mamdani lov til å kalle ham «fascist»).

Og så skal de selvfølgelig skremme folk, både «ulovlige» innvandrere og andre som kunne tenke seg å motsette seg Trumps paramilitære styrker. Og estetikken er en del av strategien.

Viktigst er likevel tilvenningen, mener Ellefsen: Når Bovino går med Gestapo-frakk, skal det mer til for å sjokkere neste gang. Da er vi blitt numne. Da er grensen for det akseptable flyttet. Lockjaw kunne ikke ha gjort det bedre.

En uniform fra 1929

Og Ellefsen kunne neppe ha laget en bedre demonstrasjon av det de selv advarer mot: konspirasjonsteorier, halve sannheter og påstander uten dokumentasjon.

Sannheten er at Greg Bovino har brukt jakken i 25 år i sin tjeneste hos grensepatruljen. Gjennom tykt og tynt, som man pleier å si, selv i 2022 under Joe Biden.

Men da var det ingen som sa noe. Han fikk til og med ros for jakken under en seremoni i Sikkerhetsdepartementet mens Joe Biden var president.

Bovino var gjest i News Nation. Han fortalte programlederen Leland Vittert at det er en standard vinteruniform fra grensepatruljen som han har eid siden slutten av 1990-tallet.

Frakken er fra en uniformstradisjon som går tilbake til 1929, ifølge News Nation.

Bovino sa at han har brukt jakken offentlig i årevis, blant annet ved offisielle seremonier, uten at noen har protestert.

– Den jakken er definitivt utstedt av grensepatruljen, sa Bovino. – Jeg har hatt den i over 25 år. Jeg kjøpte den da jeg var en ung agent, omtrent i 1999.

Bovino sa at han hadde på seg frakken under edsseremonien i 2021 for den daværende kommissæren for Toll- og grensekontroll, Chris Magnus, i Washington. En opptreden som han sa ikke vakte noen kritikk den gangen, da han fikk mange komplimenter for frakken.

Spol frem noen år til denne administrasjonen, og plutselig er det et problem. – Hva har endret seg? Hvorfor er det et problem nå, når det ikke var det under forrige administrasjon? sa Bovino.

Ikke Vær Varsom-plakaten

Vi vet alle svaret på dét, og vi vet alle at Morgenbladet, Ellefsen eller andre norske medier ikke ville ha brydd seg det spor om jakken. De brydde seg knapt om å dekke Joe Bidens fire år i Det hvite hus. Hans utallige feilsteg passet ikke inn i historien de ville fortelle.

Det er nettopp det som gjør heksejakten mot Document så surrealistisk. Norske medier bryter daglig Vær Varsom-plakaten, og det går under radaren, mens det er vi som er problemet.

DHS-talsperson Tricia McLaughlin sa i en uttalelse at jakken Bovino hadde på seg, er en del av grensepatruljens standard vinteruniform. Hun fordømte sammenligninger med styrker fra nazitiden og sa at å sammenligne politiet med nazistene eller Gestapo er utrolig farlig.

Dét er det virkelig.

Som nevnt i denne saken, har angrepene på ICE-agenter økt med over 1300 prosent i 2025, fra 19 til 275. Kjøretøyangrep økte med 3200 prosent, mens dødstruslene økte med hele 8000 prosent.

Peter Svaar og NRK frykter nye visum­regler: Som man reder, ligger man

Establishments såpekasse

I Bernhard Ellefsens kommentar om Gregory Bovino får vi servert akkurat det Bjarne Riiser Gundersen, Ingeborg Misje Bergem og Ellefsen beskylder oss for: Hetskampanjer mot politikere og ICE-agenter, halvsannheter og farlige konspirasjonsteorier.

I brevet skriver de tre redaktørene at det er uholdbart at en organisasjon som ifølge egne vedtekter skal sikre «journalistikkens kvalitet som sannhetssøkende, relevant, saklig og allsidig», er så unnfallende i spørsmål som går til kjernen av redaktørstyrte mediers virksomhet.

Derfor melder de seg ut av foreningen.

Kanskje det er på tide å stille det samme spørsmålet til Morgenbladet: Hvor blir det av den sannhetssøkende journalistikken når en tradisjonell uniform i grensepatruljen forvandles til en Gestapo-frakk, og en føderal styrke på over 20.000 ICE-agenter, hvorav mange er minoriteter, fremstilles som en paramilitær Gestapo-styrke?

Da er vi tilbake ved begynnelsen. Bare at det ikke er Hans Rustad som står på såpekassen og roper ut det han vil. Det er dem selv. Med legitimitet fra hele det norske establishment.

Og dette er ikke over. Neste Morgenbladet-sak under lupen blir deres dekning av Trumps angivelige angrep på ytringsfriheten og pressefriheten. De anklager Trump for å gjøre nettopp det de selv gjør mot Document.