Bufdir har målt befolkningens holdning til pride og LHBTQ og liker ikke det de finner. Tallene pakkes derfor inn. Det gjøres ikke noe forsøk på å finne ut hvorfor opinionen snur: Kan det være noe i at pride har en overvekt som ikke står i forhold til antallet LHBTQ? Spørsmålet stilles ikke. I stedet er man opptatt av å se det som en negativ utvikling.

Dypt inne i det lange NTB-referatet står det:

Andelen som mener pride-markeringen tar for mye plass, har økt fra 32 prosent i 2022 til 45 prosent.

Nesten halvparten synes det blir for mye pride. Likevel kjører offentlige myndigheter og bedrifter på. Pride er blitt bekjennelse. Pride er blitt en sekt der befolkningen er tvangsinnmeldt.

Signalene har vært tydelige lenge, men blir ikke tatt ad notam av Bufdir.

De ser ikke på svingningene som uttrykk for legitime holdninger, men som noe som må kureres.

Likevel har den positive utviklingen stoppet opp i år, og andelen med negative holdninger holder seg på samme nivå som ved forrige måling, i 2022.

– Vi følger særlig med på økningen i negative holdninger, sier divisjonsdirektør Anne Magdalena Solbu Kleiven i Bufdir i en pressemelding.

Er det nødvendigvis positivt at samfunnet skal feire seksuelle minoriteter i en hel måned?

Svaret tyder på at Bufdir driver misjonering og ikke tolererer frafall. Alle skal med.

En slik holdning vil bare skape en enda sterkere negativ dreining.

Folk er mest negative til «transer». Hvilken overraskelse!

De vil ikke dele garderobe med en av motsatt kjønn som hevder å ha skiftet kjønn.

Men Bufdir later til å se på transmisjon som et sivilisasjonsprosjekt. Som noe selvfølgelig, noe innlysende som må gå sin gang. Som det endelige svar.

Det er ikke rom for tvil eller motforestilllinger.

Staten står som garant for at det finnes et ubegrenset antall kjønn.

Svaret gir seg selv: Det er staten som polariserer.

Et flertall mener at det er viktig at pride markeres, og er positive til at offentlige myndigheter deltar. Likevel har skepsisen til markeringen økt siden 2022, ifølge en ny rapport.

Det kommer fram i rapporten «Befolkningens holdinger til LHBT+ personer». På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har Opinion gjennomført en befolkningskartlegging av holdninger til LHBT+ personer. 5066 har svart i undersøkelsen.

Andelen som mener pride-markeringen tar for mye plass, har økt fra 32 prosent i 2022 til 45 prosent. Menn i 70-årene og eldre er mest skeptiske til pride totalt sett.

Geografisk er Oslo-befolkningen mest positiv til pride, og i Trøndelag er det færre enn ellers i landet som mener markeringen tar for stor plass.

Positive til lesbiske, homofile og bifile, men ikke fremgang

Et flertall av befolkningen oppgir positive holdninger til lesbiske, homofile og bifile. Siden 2008 er andelen med negative holdninger omtrent halvert, og utviklingen har vært jevnt positiv fram til 2022. Likevel har den positive utviklingen stoppet opp i år, og andelen med negative holdninger holder seg på samme nivå som forrige måling i 2022.

– Vi følger særlig med på økningen i negative holdninger, sier divisjonsdirektør Anne Magdalena Solbu Kleiven i Bufdir i en pressemelding.

Mønsteret varierer mellom kvinner og menn, hvor kvinner under 30 er den mest positive gruppen. 80 prosent oppgir positive holdninger til homofile menn – den høyeste andelen i noen grupper. Blant unge menn under 30 år er bildet annerledes – den høyeste andelen har negative holdninger til lesbiske og homofile.

Geografisk er befolkningen i Oslo klart mer positive til skeive enn resten av landet, mens negative holdninger er mest utbredt i Rogaland, Agder og Telemark.

Flere har negative holdinger til transpersoner

Mens nærmere halvparten av befolkningen er positive til transpersoner, har andelen med negative holdninger økt med 5 prosentpoeng siden forrige måling.

Negative holdninger er mer utbredt overfor transpersoner enn ovenfor lesbiske, homofile eller bifile. Skepsisen er enda tydeligere rundt spørsmål om deling av garderobe med en transperson, en økning på ti prosentpoeng siden 2022.

– Vi tror at økt kunnskap og kompetanse om transpersoner og kjønnsmangfold er nøkkelen til å endre holdninger i samfunnet. Bufdir vil fortsette å utvikle kunnskap og tiltak som fremmer aksept og rettigheter for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet, sier Solbu Kleiven.