Islamopopulismen marsjerer frem i Europa, og stadig flere støtter forbud mot koranbrenning, kjønnssegregering og også vold. Politikere og medier ser en annen vei.

En ny britisk rapport viser at store grupper muslimske velgere støtter forbud mot koranbrenning, innføring av kjønnssegregering og i enkelte tilfeller til og med vold – samtidig med at både gamle og nye partier konkurrerer om stemmene deres.

Islamopopulisme. Har du ikke allerede kontroll på det begrepet, er det på tide å begynne å google nå. En aktuell britisk studie peker nemlig på at Europa snart vil måtte stifte bekjentskap med konsekvensene av islamopopulismen i hverdagen.

Resultatene som presenteres i rapporten Understanding Islamopopulism – Views of Concern, burde sende kalde gys nedover ryggen på enhver europeer. Men det er merkelig stille. Ikke et ord i mediene våre, ingen debatt i Stortinget eller engang i EU-parlamentet. Spør du en tilfeldig forbipasserende i Stockholm, Oslo eller København, får du sannsynligvis bare et spørrende blikk tilbake. Islamo-hva ..?

ChatGPT definerer «islamopopulisme» på følgende måte:

«Islamopopulisme er en form for populisme der islamsk identitet, religiøst språk eller muslimske spørsmål brukes for å mobilisere ‘folket’ mot oppfattede eliter, trusler eller motstandere.»

Rapporten er publisert av Storbritannias største tankesmie, Policy Exchange, og i forordet skriver forfatterne om formålet:

«Policy Exchanges program er dedikert til å forstå islamopopulisme: dens mål, dens metoder og hvorfra den henter sine tilhengere. Slik granskning har hittil vært rettet mot høyre- og venstrepopulisme, men i langt mindre grad mot islamopopulisme.

Hva vil islamopopulismen? Hvor godt passer den inn i den klassiske populistiske malen? Hvor mye gjenspeiler den britiske muslimers faktiske synspunkter? Er de uavhengige kandidatene virkelig uavhengige, eller samarbeider de? Er TMV et ‘muslimsk momentum’, et sentralt organiserende organ som ligner Jeremy Corbyns fanklubb?

Hvilke koblinger har bevegelsen til islamisme og andre bevegelser som er fiendtlige mot demokratiske verdier? Hvilke spørsmål, verdier og politiske mål forsøker de å fremme, og hvor godt samsvarer disse med flertallets syn i dette landet?»

I Storbritannia bor det i dag rundt fire millioner muslimer, og frem til ganske nylig stemte åtte av ti av dem på Labour. Men nå har noe skjedd: bevegelser som TMV [The Muslim Vote er en kampanje i Storbritannia som støtter parlamentskandidater i valgkretser med en betydelig muslimsk velgermasse; red.anm.] og Vote Palestine driver kampanjer blant landets muslimer for å få dem til å forlate Labour og i stedet stemme på partier som Green Party og Your Party – med betydelig suksess.

Hundrevis av muslimer vant nylig i de britiske lokalvalgene, Sadiq Khan har styrt London siden 2016 som muslimsk borgermester, mens Manchester og Birmingham representeres av muslimske seremonielle borgermestere.

Posisjonene flyttes frem, og de gamle partiene konkurrerer om å tilpasse seg den voksende velgergruppen.

I Sverige har ikke prosessen kommet like langt, men vi ser partier som Partiet Nyans, Enhet, Visionspartiet, Enighetspartiet og Framtidens Vänster bli dannet. De har alle én ting til felles: de er nettopp islamopopulistiske, med misfornøyde, kravstore og S/V/MP/C-stemmende muslimer som viktigste målgruppe – en målgruppe som S/V/MP/C desperat kjemper for å beholde, koste hva det koste vil.

Så hva vil disse islamopopulistene?

Understanding Islamopopulism har kartlagt holdningene til 1006 muslimske velgere. Gjennom tallrike diagrammer og britisk tilbakeholdne formuleringer trer verdier frem som, sett fra et vesteuropeisk og demokratisk perspektiv, er dypt alarmerende:

• 85 % av de spurte oppga at deres religiøse identitet er viktig for deres personlige identitet.
• 63 % vil gjøre det straffbart å vanhellige Koranen.
• 59 % vil innføre en skatt for å gjenoppbygge Gaza.
• 56 % oppga den religiøse identiteten som «svært viktig».
• 52 % vil gjøre det straffbart å avbilde Muhammed.
• 48 % vil forby alt Israel-produsert materiale i britisk helsevesen.
• 45 % mener at jøder har for stor innflytelse over mediene.
• 32 % ønsker kjønnssegregering på offentlige steder.
• 26 % vil forby hunder på offentlige steder.
• 25 % mener at synet på Israel–Gaza avgjør hvilket parti man stemmer på.
• 25 % ser positivt på Hamas.
• 24 % mener det er akseptabelt å svare med vold dersom noen viser et bilde av den såkalte profeten (17 % oppgir at de er usikre, og 10 % vil ikke svare på spørsmålet).
• 23 % ser positivt på Islamic Revolutionary Guard Corps.

Forskjellene mellom den muslimske gruppen og resten av befolkningen er tydeligst på tre områder: synet på egen identitet, holdningen til jøder og retten til å avbilde den såkalte profeten.

Hvordan det ser ut i våre land, vet vi ikke. Sverige og Norge er ikke modne for å gjennomføre tilsvarende undersøkelser, men ingenting tyder på at resultatene ville blitt vesentlig annerledes her.

Derfor må vi spørre oss hvordan fremtiden ser ut i nasjoner der demografi og fortsatt innvandring bidrar til at andelen velgere med lignende holdninger øker – velgere hvis stemmer både nye og gamle partier konkurrerer om å vinne.

Rapportens viktigste budskap er derfor dette: Islamopopulismen er en faktor å regne med – og ta stilling til. Mens det ennå er tid.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!