Socialdemokraterna og Vänsterpartiet dominerer stort blant velgere som oppgir at de er muslimer. Ifølge en ny Novus-måling får de to partiene over 80 prosent av de muslimske stemmene. Samtidig er støtten til Tidö-partiene svært svak – med ett unntak: Sverigedemokraterna.
Socialdemokraterna får 61,6 prosent og Vänsterpartiet 18,7 prosent blant muslimene som har svart på spørsmålene i Novus’ velgerbarometer. Til sammen samler de dermed drøyt 80 prosent av sympatien. Hvis også Miljöpartiets 4,9 prosent regnes med, havner støtten til de tre venstrepartiene på 85 prosent.
Samtidig er støtten til regjeringspartiene bemerkelsesverdig lav. Moderaterna får 2,1 prosent, Kristdemokraterna 1,5 og Liberalerna kun 0,2 prosent. Til sammen når de tre partiene altså 3,8 prosent.
Sverigedemokraterna skiller seg derimot ut blant Tidö-partiene, med 10,4 prosent.
Venstredominansen er ikke ny
Henrik Ekengren Oscarsson, valgforsker og professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, mener at den sterke venstredominansen først og fremst kan forklares av sosioøkonomiske faktorer.
– Historisk er det slik at fattige, arbeidsledige og sosialt utsatte har gått til venstre. Og det gjør man jo over hele verden, sier han i et intervju med Fokus.
Samtidig mener han at Novus’ tall er høye, sammenlignet med tidligere forskning. I Valforskningsprogrammets rapport fra 2021 fikk Socialdemokraterna 58,7 prosent og Vänsterpartiet 8,3 prosent blant personer som selv identifiserte seg som muslimer.
Også blant velgere født utenfor Sverige, Norden og EU kommer det samme mønsteret til syne. I Novus’ måling får Socialdemokraterna 43 prosent og Vänsterpartiet knapt 18 prosent.
Men bildet er ikke entydig.
Sverigedemokraternas støtte på 10,4 prosent blant muslimske velgere viser at innvandrerbakgrunn eller muslimsk identitet ikke automatisk innebærer støtte til en sjenerøs migrasjonspolitikk.
– Det finnes personer født utenfor Europa, mange med muslimsk identitet, som heller ikke mener at Sverige skal øke mottaket av flyktninger, og som gjerne vil ha en strengere migrasjonspolitikk, sier Ekengren Oscarsson.
Han peker også på at mange velgere med innvandrerbakgrunn bor i områder der kriminalitet og utrygghet er en del av hverdagen.
Partiene søker de muslimske stemmene
Samtidig ser det ut til at partiene arbeider aktivt for å nå velgere med utenlandsk bakgrunn.
Socialdemokraterna har lenge hatt en sterk tilstedeværelse i mange innvandrertette områder. Også foran årets valg har partiet utarbeidet valgmateriale på andre språk og rettet særskilte budskap mot velgere med innvandrerbakgrunn.
Foto: Skjermdump Facebook/Socialdemokraterna
I Sörmland har Socialdemokraterna for eksempel lansert en arabiskspråklig valgsidе der man, i tillegg til spørsmål om økonomi, helsevesen og kriminalitet, særlig fremhever kampen mot rasisme og islamofobi, økt trygghet og inkludering, samt enklere familiegjenforening i humanitære tilfeller.
Centerpartisten Yousef Hussin i Västmanland går enda lenger og driver en valgkampanje på sju språk. På arabisk beskriver han seg som «en av dere» og fremhever blant annet raskere asylbehandling, enklere familiegjenforening og raskere statsborgerskapsprosesser.
Foto: Skjermdump TikTok/Yousef Hussin
Valgkampen flytter over grensene
Valgkampen retter seg i enkelte tilfeller også mot mennesker utenfor Sverige. Socialdemokraten Blerta Hoti Singh, kommunalråd i Göteborg og kandidat ved kommunevalget, medvirket nylig i Kosovos public service på albansk. Der snakket hun om det svenske valget og oppfordret seerne til å stemme på Socialdemokraterna.
Det islamistisk-fascistiske Partiet Nyans har lagt mye energi i å nå velgere som befinner seg i Tyrkia, blant annet gjennom en reklamekampanje med partileder Mikail Yüksel.
I byen Kulu, der flertallet av de 20.000 innbyggerne har tilknytning til Sverige og som på folkemunne kalles «svenskbyen», er det for tiden mulig å se store valgplakater for kommunevalgene i Huddinge og Haninge. Nederst på plakatene står det, på tyrkisk, at partiet trenger 1200 stemmer i hver kommune for å komme inn i kommunestyret.
– Det kan være avgjørende for oss, det er ganske mange som bor i Huddinge og Haninge som oppholder seg i den byen akkurat nå, sier Mikail Yüksel, partileder for Nyans, til avisen Mitti.
Foto: Partiet Nyans driver valgkamp i Tyrkia. Foto: Skjermdump Facebook
Somaliere i Sverige informerer samtidig stemmeberettigede landsmenn – også dem som fysisk befinner seg i Somalia – om at de bør stemme på venstrepartisten Ilyas Hassan, fordi han vil bekjempe «den økende svenske rasismen mot somaliere».
På valgplakatene presenterer Hassan seg selv med ordene: «Støtt meg med din stemme, slik at jeg kan forsvare oss i Riksdagen».
Bare på somali.
Foto: Skjermdump Facebook/Ilyas Hassan
Hassans syn på Sverige som rasistisk følger Vänsterpartiets mal. Valgmaterialet inkluderer blant annet innlegg på arabisk som fremhever innvandreres utsatthet og den svenske rasismen, noe som kritiseres for ytterligere å forsterke polariseringen og styrke innvandreres oppfatning av seg selv som ofre og svenskene som rasister.
Foto: Vänsterpartiets valgplakat, samt en AI-oversatt versjon utarbeidet med ChatGPT
Innvandring som valgstrategi
Allerede i 1999 fantes det en mer konkret form for stemmestrategi. Da inngikk den sosialdemokratiske Broderskapsrörelsen, i dag Tro och Solidaritet, en skriftlig samarbeidsavtale med Sveriges Muslimska Råd, SMR. Avtalen inneholdt blant annet mål om å øke muslimers representasjon på Socialdemokraternas valglister og en forpliktelse til å «aktivt føre frem muslimer» til politiske verv.
Det handlet også om å fremme saker som SMR hadde pekt ut. Blant disse var krav om at Sverige skulle anerkjenne muslimske helligdager, innføring av en statlig imam-utdanning, krav om (minst) én moské i hver kommune og muligheter til å få fri fra arbeidet for å delta i fredagsbønnen.
I en evaluering som ble gjort etter valget i 1998, ble samarbeidet beskrevet som «svært vellykket», og det ble spesielt fremhevet at SMR hadde bidratt til at mange muslimer stemte på Socialdemokraterna.
Det er derfor ikke noe nytt at Socialdemokraterna forsøker å bygge politiske nettverk med muslimske organisasjoner. Det som er bemerkelsesverdig med avtalen fra 1999, var at den så tydelig knyttet sammen politisk representasjon og innflytelse med mobiliseringen av en bestemt velgergruppe.
Avtalen gir på denne måten en viktig historisk bakgrunn for dagens svært sterke støtte til S blant muslimske velgere.
Den nå målte sterke støtten til Socialdemokraterna blant muslimske velgere har derfor gitt nytt liv til spekulasjonene om hvorvidt partiet skulle ha en politisk egeninteresse av høy innvandring fra muslimske land.
