John Martin Johansen 
Samferdselsbyråd Marit Vea (V) vil knuse myten om at elbussene ikke fungerer.
Nye Ruter-beregninger skal vise at elektrifiseringen lønner seg, og byråden peker i et intervju med Avisa Oslo på at lavere drivstoffkostnader gjør Oslo mer robust mot prissjokk i energimarkedet.
Det er imidlertid et problem med regnestykket: Det inkluderer ikke investeringskostnadene.
Ruter kjøpte 70 elbusser i 2019, til 479 millioner kroner. De ble vist frem med stor festivitas på Rådhusplassen. Med ladeinfrastruktur og drift kom regningen opp i 850 millioner kroner, tilsvarende en milliard 2026-kroner. Alle disse bussene er nå tatt ut av trafikk, dels fordi ladesystemene ble utdaterte og dels fordi de ikke tilfredsstilte nye sikkerhetskrav.
Avinor kjøpte 13 av dem til bruk på flyplasser. 41 ble solgt til en norsk oppkjøper som videreselger til det europeiske markedet.
Til de nye kontraktene som ble inngått fra 2022 og fremover, bidro Enova med inntil 125 millioner kroner kun til ladeinfrastruktur på to bussanlegg. Én enkelt kontrakt for Indre by med 180 busser har en samlet kontraktsverdi på 7,2 milliarder kroner over 14 år.
– Vi har ikke endret bussflåten først og fremst for å spare penger, men fordi vi skal nå klimamålene. Likevel ser vi nå, med en fossilkrise, som verden opplever, at det lønner seg også, sier samferdselsbyråd Marit Vea (V).
Driftsproblemene den gang lot imidlertid ikke vente på seg. Da vinteren 2023 kom med kuldegrader, kollapset bussene. Over 1000 avganger ble innstilt på det verste i løpet av én dag. Ruter måtte hente frem gamle dieselbusser. Der kalte det «materiellmangel», men sannheten var at det gjaldt elbusser som ikke startet, ikke tok lading eller hadde mistet for mye rekkevidde til å gå i rute.
Et strukturelt problem gjør dessuten regnestykket ytterligere krevende. Elektriske leddbusser har plass til 104 passasjerer, mot 127 i en tilsvarende dieselbuss. Kortere rekkevidde og ladebehov krever dessuten flere busser for å dekke samme rute. Ifølge Ruters egne beregninger trenger man 10 til 12 prosent flere busser ved overgang til elbuss.
Uavhengige analyser har antydet at tallet kan være langt høyere i praksis.
Drivstoffbesparelsen Vea nå fremhever, dekker dermed en liten del av det totale kostnadsbildet.
– Når man er tidlig ute med ny teknologi, må man ta investeringskostnaden til den teknologien, sier byråden.
TØI-forsker Jørgen Aarhaug er enig i at elbussene vil bli relativt sett billigere fremover. Men de milliardene som allerede er brukt – og de bussene som allerede er skrotet – er ikke med i beregningen Vea presenterer som bevis på at myten er knust.
