Det iranske regimet står på leirføtter. Før eller siden vil det kollapse; det er historiens uunngåelige dom. Men jo lenger mullahene får gjemme seg i sine bunkere og kjellere, legitimert av vestlig nøling og «dialog», desto mer av Iran blir lagt i aske. Hver dag med passivitet er en dag der Irans fremtid rives i stykker av eskalering og fremmede jagerfly. Vi har ikke tid til mer tåkelegging.

Som politisk aktivist og en som har tilbrakt flere år bak murene i Evin-fengselet i Teheran, har jeg sett på Masud Gharahkhani med dyp stolthet. Han er et symbol på håp og beviset på at det norske demokratiet har plass til oss alle. Masud bærer vår felles historie i hjertet. Det er nettopp fordi jeg har så stor respekt for ham, at jeg nå tvinges til å stille et ubehagelig spørsmål: Er Masud Stortingets sterke vokter, eller har han blitt regjeringens emosjonelle «lynavleder»?

Mens Canada handler, sender Norge «varme tanker»

Kontrasten til våre allierte er nå så stor at den ikke lenger kan ignoreres. Canada har frosset eiendelene til regimetopper og erklært IRGC-ledere uønsket for alltid.

I Norge sitter vi fast i en loop av fordømmelser som ikke koster morderne i Teheran en eneste krone. Vi elsker Masuds engasjement, men vi ser at politikken bak ham står stille.

Bruksanvisningen som ligger rett foran deg

Masud, du har sagt at rollen som stortingspresident manglet en bruksanvisning. Men verktøykassen din er full. Stortingets forretningsorden § 70 er selve hjertet i din kontrollmakt.

For dem som ikke kjenner reglene: Dette er paragrafen som gir Stortinget makt til å kreve svar fra regjeringen. Den krever at et regjeringsmedlem skal svare skriftlig innen seks hverdager. Det er din oppgave å nekte å godta utenriksministerens unnvikende svar. Du må bruke din posisjon til å presse regimet i Iran til å akseptere folkeviljen og gi fra seg makten før landet er totalvraket.

Fra dialog med bødler til dialog med fremtiden

Vi trenger ikke bare sympati; vi trenger en tydelig politisk retning. Det er på tide at Norge anerkjenner de kreftene som faktisk kan samle det iranske folket i en demokratisk overgang. Kronprins Reza Pahlavi står i dag som den fremste samlingsfiguren for opposisjonen, en skikkelse som representerer håpet om et fritt og sekulært Iran.

Masud, som en mann med landets nest høyeste offentlige verv har du en unik sjanse til å skrive historie. La Oslo igjen bli den fredsbyen og den diplomatiske arenaen verden kjenner oss som. Bruk din posisjon til å invitere kronprins Reza Pahlavi til Norge. Gi opposisjonen den plattformen de fortjener, fremfor å fortsette en feilet og livsfarlig «dialog» med et regime som snart tilhører historiens skraphaug.

Fra gallionsfigur til maktfaktor

Når du poster hjertevarme meldinger på persisk, betyr det mye for oss. Men jeg er oppriktig redd for at din godhet og din karisma blir en hvilepute for Jonas Gahr Støre-regjeringen. Så lenge du er «vår mann» som viser empati, kan regjeringen fortsette sin passive linje uten at det brenner under føttene deres. I verste fall fungerer ditt smil som et skjold for en handlingslammet utenrikspolitikk.

Vi trenger ikke bare en president som er en verdig representant ved slottsmiddager – selv om du fyller den rollen perfekt. Vi trenger at du bruker din posisjon til å kreve handling. Du har maktmidlene i § 70. Som en som virkelig heier på deg, ber jeg deg: Vis oss at du har motet til å bruke klubba mot din egen regjering og tvinge frem en kursendring.

Sannheten koster, men passivitet koster liv og hele Irans fremtid. Bruk § 70. Inviter håpet til Oslo. Bruk klubba. Nå.

God 17. mai, Masud!

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.