Daglig leder og en ansatt i tenketanken Rhipto er dømt for grovt bedrageri av til sammen 42 millioner kroner, viser en ankedom i Borgarting lagmannsrett. De to domfelte i Rhipto er kjent skyldige i å ha bedratt Utenriksdepartementet (UD) for 21,7 millioner kroner og Klima- og miljødepartementet (KLD) for 22,99 millioner.

Panorama Nyheter skriver at Rhipto-sjef Christian Nellemann dømmes til fengsel i fem år for grovt bedrageri. Hans medtiltalte, Rune Henriksen, dømmes til fengsel i ett år og ti måneder. Henriksen dømmes også til å betale 1,3 millioner til KLD og 10,8 millioner kroner til UD. Mens Nellemann dømmes til å tilbakebetale 18,7 millioner til UD og 5,5 millioner til KLD.

«Dommen er tilnærmet som vi hadde regnet med», sier statsadvokat Henrik Horn.

De to tiltalte brukte flere millioner kroner av tilskuddene de fikk fra UD og KLD på et høyt privat forbruk, blant annet en hytte på Synnfjell, eksotiske reiser, kniver og våpen.

Bistandspenger ble brukt til hyttekjøp og dyre ferieturer

Foreningen var opprinnelig opprettet for å styrke FNs analysekapasitet om hvordan plyndring av naturressurser finansierer krig og terror. Etter eget utsagn hadde Rhipto levert informasjon om flere titalls land i det globale sør, fra Mekongelven i øst til Venezuela i vest.

Fra 2016 til 2021 betalte UD alene nesten 30 millioner kroner til foreningen på Lillehammer, ifølge tall fra Norad. Pengene finansierte «195 informasjons- og analyserapporter, kurs, workshops og utvikling av opplæringsscenarier, samt opplæring av 553 etterretningsanalytikere», skrev Nellemann i prosjektets sluttrapport.

Basert på stikkprøver blant drøyt 70 «landanalyser» og referater fra Rhiptos rapportering og korrespondanse med UD, har Panorama Nyheter og Morgenbladet ettergått hva UD fikk for million-støtten. Uavhengige eksperter har vurdert noen av Rhiptos rapporter og konklusjoner, og er ikke nådige i sin dom.

Rhiptos «landanalyse» om Etiopia er «ikke av en kvalitet man burde betale for», sier UD-veteran Jens Petter Kjemprud, som er Norges tidligere ambassadør til landet.

Rhiptos rapport om Nigeria og terrorgruppen Boko Haram er vanskelig å ta alvorlig, konkluderer seniorforsker ved Nupi Morten Bøås.

Hvorfor betalte UD Rhipto for informasjon som lå åpent tilgjengelig på internett? Det spør Aslak Jangård Orre, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt, etter å ha lest en av foreningens rapporter om Mosambik.

Rhiptos påståtte bidrag i kampen mot terrorgruppen Den islamske staten (IS) er «bare sprøyt», sier oberst Kåre Emil Brændeland, som var del av Norges innsats mot gruppen.

Likevel fortsatte Utenriksdepartementet (UD) å gi millioner til den lille tomannsforeningen, over en periode på seks år.

Christian Nellemann forsket opprinnelig på reinsdyr, men ble seinere ekspert på ulovlig utnyttelse av naturressurser og ansatt i miljøstiftelsen Grid-Arendal. Der havnet også Rune Henriksen, som hadde bakgrunn fra Forsvaret.

Arne Strand, seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt som har gjennomgått dokumentene Morgenbladet og Panorama har fått innsyn i, er ikke i tvil om at det er UD som sitter med ansvaret for å sjekke hva pengene gikk til.

«Det er også åpenbart at foreningen måtte vært langt større dersom de påståtte resultatene skulle være plausible. Det fremstår helt umulig for to personer å både forvalte så store beløp på en fornuftig måte, og å kvalitetssikre arbeidet», mener Strand.

Han fremhever at Rhipto opprinnelig startet som et aksjeselskap. I 2015 endret de imidlertid organisasjonsform til en forening, blant annet etter råd fra UD. Da ble også mulighetene for offentlig innsyn færre.

«Rhipto hemmeligstemplet rapporter og nektet å oppgi antall ansatte angivelig av hensyn til deres sikkerhet. Jo mer jeg leser, desto mer overbevist blir jeg om at Rhiptos hemmelighold var en strategi for å unngå kritisk blikk», sier han. «Det er helt utrolig at UD ikke gjennomskuet dem», uttaler Arne Strand til Panorama Nyheter.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp eboken her.