Argentina er i ferd med å kreve Falkandsøyene tilbake fra Storbritannia. Samtidig er Trump i ferd med å gå lei av Spanias sosialistiske regjering.

«Innbyggerne på Falklandsøyene bør dra tilbake til England», sa Argentinas visepresident Victoria Villarruel etter at Buenos Aires på nytt gjorde krav på det britiske oversjøiske territoriet.

Under Falklandskrigen mot det militære diktaturet i Argentina i 1982 fikk britene hjelp fra USA. Nå ser det ut til at USAs president Donald Trump heller vil støtte Argentina under ledelse av den demokratisk valgte president Javier Milei, som er en nær alliert av USA og Trump, ifølge The Telegraph.

Argentinas krav på de kaller Malvinas-øyene fikk et løft da Donald Trump og Pentagon truet med å revurdere USAs offisielle holdning til øyene etter Storbritannias manglende vilje til å bidra i krigen mot Iran, særlig når det gjelder Irans blokade av Hormuzstredet.

Britenes statsminister Keir Starmer har protestert, og de aller fleste innbyggerne på øyene ønsker fortsatt å være en del av det fallende britiske imperiet. Øyene har vært under britisk styre siden 1833, men Argentina anerkjente aldri britisk kontroll over øygruppen.

Problemet til Starmer er at det neppe er noe han kan gjøre med saken. Selv Margareth Thatchers styrker var i 1982 avhengige av USAs hjelp for at operasjonen skulle lykkes.

Starmer er en langt svakere person med et sterkt svekket British Navy, og uten støtte fra USA er situasjonen håpløs for britene.

Visepresident Villaruel skrev på sosiale medier:

«I dag, mer enn noensinne, tilhører Malvinas Argentina.

Diskusjonen om suvereniteten over øyene våre foregår mellom stater, og derfor må Storbritannia føre bilaterale samtaler med Argentina om kravet vi gjør gjeldende av juridiske, historiske og geografiske grunner.

Kelperne er engelskmenn som bor på argentinsk territorium; de er ikke en del av diskusjonen. Hvis de føler seg engelske, bør de dra tilbake til landet sitt, som ligger tusenvis av kilometer unna.»

Spania trues med utestengelse av NATO

En intern e-post fra Pentagon skisserer samtidig en mulig suspensjon av Spania fra NATO, rapporterte Reuters fredag.

Reuters  siterer en navnløs amerikansk tjenestemann som uttalte seg på betingelse av anonymitet. Han bekreftet at dokumentet, som «sirkulerer på høyt nivå i Pentagon», også beskriver tiltak USA kan iverksette for å «straffe» andre NATO-medlemmer som man mener har unnlatt å støtte USA i krigen mot Iran, som USAs nevnte holdning til Storbritannias krav på Falklandsøyene.

Ifølge e-posten ville en suspensjon av Spania fra NATO ha en begrenset innvirkning på USAs militære operasjoner, men en «betydelig symbolsk virkning».

Spania, under ledelse av sosialisten Pedro Sánchez, har irritert USAs regjering på flere måter. De har nektet å følge kravene fra USA når det gjelder investeringer i forsvaret. I tillegg har de blokkert luftrommet for amerikanske fly på vei til Midtøsten og krigen mot Iran. De har også nektet amerikanske fly å lande på militære flybaser i Rota, Cádiz og Morón de la Frontera, Sevilla.

Mange Trump-kritikere uttrykker forståelse for at europeiske land ikke ønsker å bli involvert i en krig de ikke har bidratt til å starte. Men Hormuzstredet er en annen sak: Blokaden av stredet rammer i hovedsak land i Europa og Asia, mens USA er selvforsynte med olje og klarer seg langt bedre. Dessuten er det nokså spesielt å stenge luftrom og flybaser for sin viktigste allierte.

I tillegg har Sánchez bestemt på egen hånd, uten flertall i det spanske parlamentet, å åpne opp for at minst 500.000 illegale migranter skal få oppholdstillatelse i Spania. Enkelte anslår at det i realiteten dreier seg om opp mot 1,5 millioner ulovlige migranter som plutselig får tillatelse til å forbli i Spania.

Dette faller neppe i god smak i Det hvite hus. Trumps regjering har selv satt en tilnærmet full stopp på illegal innvandring, og jobber hardt med å utvise kriminelle som ikke har rett til å være i USA.

Merkelig nok er det lite protester i andre europeiske land. Riktignok har Sánchez hevdet at disse migrantene ikke vil få tillatelse til å reise fritt over landegrensene i en periode, men alle vet jo hvor lite migranter respekterer grenser. Nabolandet Frankrike tenker sikkert at det ikke er noe problem, siden de bare kan videresende eventuelle migranter til den engelske kysten ved hjelp av småbåter.

Det er verdt å merke seg at e-posten fra Pentagon ikke foreslår at USA skal trekke seg ut av NATO-alliansen, og de foreslår heller ikke å legge ned baser i Europa. Det er mer forslag om en slags «vårrengjøring».

Kilden hevdet videre at de politiske alternativene som ble skissert i e-posten, var ment å sende et sterkt signal til NATO-allierte med det mål å «redusere europeernes følelse av å ha rett til noe».

Et av alternativene i e-posten går angivelig ut på å suspendere «vanskelige» land fra viktige eller prestisjefylte posisjoner i NATO, ifølge uttalelser fra den anonyme tjenestemannen til Reuters.

«Som president Trump har sagt, var de ikke der for oss, til tross for alt det USA har gjort for våre NATO-allierte. Krigsdepartementet vil sørge for at presidenten har troverdige alternativer for å sikre at våre allierte ikke lenger er en papirtiger, men i stedet gjør sin del. Vi har ingen ytterligere kommentarer til interne drøftelser om dette,» sa Pentagons pressesekretær Kingsley Wilson.

Samtidig fører Europas forståelige ønske til å støtte Ukraina til at en konflikt med Russland ikke er utenkelig. Politikere som Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron snakker kontinuerlig om å sende styrker de ikke har inn i Ukraina for å støtte Kiev etter en eventuell våpenhvile.

Det virker ikke påvirke hverken de to eller støttespillere i flere andre land at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov gjentatte ganger har sagt at Kreml ikke vil akseptere NATO-styrker på ukrainsk gjord, og derfor vil anse slike styrker som legitime mål.

 


Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

Flere artikler i denne serien

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.