Argentina ber om nye samtaler med Storbritannia om suvereniteten over Falklandsøyene.

Argentinas regjering bekreftet søndag på 41-årsdagen for starten av Falklandskrigen, at målet er å gjenvinne suvereniteten over Islas Malvinas i det sydlige Atlanterhav – øygruppen vi kjenner som Falklandsøyene.

Malvinas dag – offentlig helligdag

Malvinas dag 2. april – eller Día de las Malvinas på spansk – er minnedag for krigsveteranene og de falne i Falklandskrigen og offentlig helligdag i Argentina.

April 2 is Malvinas Day to honor the fallen of the Falkland Islands Argentine invasion.

Pictured are King penguins#Travel #travelphotography #travelathome #MalvinasArgentinas

Photo by Ian Parker pic.twitter.com/kH1q3q0WGy

— Tripster Life (@LifeTripster) April 2, 2020

Argentinas president Alberto Fernández ledet seremonien på «Malvinas dag» i byen Malvinas Argentinas i utkanten av Buenos Aires og han oppfordret argentinerne til å styrke engasjementet for Falklandsøyene. 

– Malvinas var, er og vil være argentinsk

– Mer enn noensinne skal vi bekrefte at Malvinas var, er og vil være en argentinsk øygruppe. Kampen som startet i 1982 ga mening og den er ikke slutt. Vi skal gjenvinne øyene med fredelige midler og vi vil heve våre stemmer inntil verden lytter til oss.

Argentina og Storbritannia var i krig fra 2. april til 14. juni 1982. 649 argentinske og 255 britiske soldater samt tre øyboere mistet livet.

Diplomati, ikke krig

Øygruppen ligger i det sydlige Atlanterhavet. Argentina gjør krav på den, men London har kontrollert den siden 1833.

– 41 år er gått siden de heroiske handlingene som 2. april 1982 avviste den britiske overtagelsen av vårt territorium. Det forplikter oss til å kreve den suverenitet som rettmessig er vår. Malvinas er argentinsk territorium og det skal vi aldri slutte å hevde i internasjonale fora. Vi har retten på vår side. Disse områdene ble ranet fra oss og vi må gjenvinne dem gjennom diplomatiske kanaler.

Øyene har en historie

Det er tegn som tyder på at indianere fra Patagonia allerede hadde besøkt øyene da briten John Davis 14. august 1592 observerte dem under en ekspedisjon. Et portugisisk kart fra 1522 viser at øyene sannsynligvis allerede var kjent for europeerne, men Davis regnes som oppdageren.

I 1764 ble det etablert en fransk utpost på Øst-Falkland. Året etter gjorde britene krav på øyene, uvitende om den franske tilstedeværelsen, og året etter det igjen etablerte britene en base. I 1767 overtok spanjoler den franske bosetningen etter at Frankrike hadde akseptert Spanias krav på øygruppen. I 1770 ble britene fjernet ved spansk militærmakt. I 1771 fikk britene gjenopprette sin base, men tynget av den amerikanske uavhengighetskrigen forlot de Falklandsøyene i 1776.

Spania styrte øyene fra Buenos Aires frem til 1811, men trakk seg tilbake grunnet frykt for krig mot Storbritannia og presset av spanske koloniers nyvundne uavhengighet i Syd-Amerika. I 1829 koloniserte argentinerne øyene, men i 1833 dukket britene igjen opp, denne gang med beskjed om at den argentinske guvernøren kunne pelle seg hjem, de var kommet for å sikre britisk suverenitet over øyene. 

Kaldt – og det blåser

Øygruppen består av hovedøyene Vest- og Øst-Falkland i tillegg til 776 mindre øyer. De ligger i Atlanteren 480 km øst for det sydamerikanske fastland og omkring 1100 km nord for Antarktis. «Hovedstaden» Stanley ligger helt øst på Øst-Falkland. Befolkningen var i 2018 på 4550 mennesker og rundt hundre tusen pingvin-par. I tillegg til hovedøyene har omkring ti av de små øyene mindre bosetninger. Klimaet er jevnt kjølig og det blåser nær sagt konstant. Temperaturen varierer lite – fra et gjennomsnitt på 11 i januar til 2 °C i juni.

Britain has illegally occupied the Malvina islands of Argentina for decades. On #Malvinas Day, European imperialism continues in LatAm. pic.twitter.com/RVV9kQbb7W

— teleSUR English (@telesurenglish) June 10, 2017