Under Giverlandsgruppens møte i Berlin mandag deltok også representanter for Trumps Board of Peace. Trump har gitt en løs forpliktelse til en palestinsk stat og nektet Israel å annektere Vestbredden. Men hvis Giverlandsgruppen og Palestina-vennlige politikere som Espen Barth Eide skal få viljen sin, må de støtte USA i krigen mot Iran og deres proxyer. Det er prisen de må betale, og krigen gjelder også Hamas og islamistene innad i Palestina.

Det er en stor kamel å svelge, men veien til Palestina går gjennom Washington. Ved å innta en slik mellomposisjon kan Washington også manøvrere og sikre seg støtte fra Gulf-landene og Saudi-Arabia. Trump styrer mot en Abraham-avtale 2.0.

Men dét blir et stort hinder å hoppe over for en politiker som Barth Eide. Man må godkjenne bruken av makt for å knuse den islamske terroren. Muslimene må oppgi drømmen om utslettelse av Israel. Det er prisen for en palestinsk stat, om den så bare blir innenfor en selvstyreramme. Jo flere angrep, desto mindre en sjansen for at den blir virkelighet.

Det tar nok tid før dette synker inn hos europeerne. I mellomtiden har Spania, Norge, Irland og Slovenia stilt seg i spissen for en konfrontasjonslinje som ikke minst utspiller seg i FN og domstolene: Den internasjonale domstolen ICJ og Straffedomstolen, ICC.

Venstresiden synes villig til å kapitalisere på en økende anti-Israel-stemning især blant yngre og i koalisjon med muslimer.

Spanias Pedro Sánchez stilte seg i spissen for en slik folkefront under møtet i Barcelona lørdag, der 6000 deltok. Det var også en front mot Trump og høyresiden. Alt dette er mål som Ap-regjeringen deler.

Møtet i den norskledede Giverlandsgruppen AHLC i Brussel mandag var det første siden våpenhvilen i Gaza trådte i kraft i fjor høst.

Representanter fra Palestina, USA, EU, FN, Verdensbanken, IMF og andre land i regionen, giverland og internasjonale aktører – også representanter fra Trumps fredsråd – deltok.

Eide trekker fram en viktig bekreftelse fra giverlandsmøtet: Alle deltakerne, inkludert Trump-administrasjonen, slår fast at målet fortsatt er én samlet palestinsk stat.

– De institusjonene som Trump og amerikanerne har satt opp i Gaza, skal være midlertidige på veien til en enhetlig palestinsk stat. Og det ble bekreftet fra alle deltakerne på møtet at dét var planene, sier Eide.

Det finnes en arabisk pragmatisme som det er vanskelig å få øye på i Europa. Trump satser på denne i sin Board of Peace. Politikere som Barth Eide og Sánchez ligger til venstre for disse araberstatene. De har et tilsig av radikale muslimer. Arabiske ledere ser hva som skjer, og noen har advart Europa.

De risikerer å bli arnested for en ny jihad-bevegelse, både mot Israel og europeiske myndigheter som samarbeider med Israel.

Disse kreftene har også innflytelse ved valg, som i Storbritannia.

Den norske regjeringen prioriterer Ukraina og Palestina.

Utenriksministeren understreker at den diplomatiske framgangen skjer med et svært alvorlig bakteppe.

– Det er våpenhvile i Gaza, men det er fortsatt mange som blir drept. Og nesten ingen utvikling har skjedd siden det, så det er jo fortsatt en humanitær krise. Tilstanden på Vestbredden er også veldig alvorlig, sier han.

Deltakerne diskuterte hva som må gjøres for å motarbeide kollaps av palestinske institusjoner, sikre nok humanitær støtte til Gaza og snu den dramatiske utviklingen på Vestbredden.

Økonomisk støtte ble også diskutert i møtet, og Eide opplyste tidligere mandag at 100 millioner kroner i det norske statsbudsjettet går til Palestina.

Hvor skal pengene komme fra? EU gir Ukraina 90 milliarder euro. Også til gjenoppbygging av Gaza snakker vi om store summer.

Mandag ble også en vurdering fra FN og EU publisert, der det konkluderes med at det trengs mer enn 71 milliarder dollar – tilsvarende over 660 milliarder kroner – det neste tiåret for gjenreisning og gjenoppbygging i det krigsherjede Gaza.

I rapporten fra Gaza Rapid Damage and Needs Assessment (RDNA) heter det at to år med krig på Gaza-stripen har ført til enorme tap av menneskeliv og en katastrofal humanitær krise.

– Behovet for gjenreisning og gjenoppbygging er anslått til rundt 71,4 milliarder dollar, står det. Vurderingen av beløpet er gjort sammen med Verdensbanken.

Store deler av Gaza – deriblant skoler, sykehus og annen offentlig infrastruktur – er lagt i ruiner av israelske angrep etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023.

– Skadene på fysisk infrastruktur er anslått til 35,2 milliarder dollar, mens økonomiske og sosiale tap utgjør 22,7 milliarder dollar, heter det i en felles uttalelse fra FN og EU.

Tricky for FN og Norge

Israel har avdekket samrøre mellom FN-organisasjoner og Hamas. Israel krevde siling av hvem som fikk jobbe inne på Gaza-stripen. Det gikk ikke FN og de europeiske donorlandene med på. Israel mener alvor. De sier at de sitter på håndfaste bevis. De rev UNRWAs hovedkvarter i Jerusalem for å vise at de mener alvor.

Israel har tidligere varslet at internasjonale hjelpeorganisasjoner – inkludert norske – vil bli utestengt fra Gaza fordi de ikke vil oppgi navn på palestinske ansatte.

– Det er en veldig, veldig problematisk situasjon, sier Eide, og peker på at USA nå selv må legge press på Israel for å levere humanitær innsats i Gaza.

– Det er en påminnelse om hvor vanskelig bakteppet for alt dette er, og det må vi på ingen måte underslå. Selv om vi nå har hatt et vellykket møte i denne Giverlandsgruppen. (NTB)

FN-systemet og land som Norge mener de har større autoritet enn Israel i spørsmål som berører palestinerne. Israel demonstrerer i praksis at det har de ikke. Så lenge palestinerne bruker tid, penger og energi på å angripe Israel, vil Israel sørge for at de har bukten og begge endene.