Det vises til en rekke tidligere artikler i Shada-saken, senest 30.03.26: «Pressens rolle i saken».

En seksten år gammel jente blir funnet død på sitt rom under mildt sagt merkelige omstendigheter, på barnevernsinstitusjonen Stendi Stavanger (underbruk av barnevernet) i august 2019.

Her er fem sentrale fakta (det finnes flere) i saken som ikke lar seg bortforklare, selv ikke av dem som er på toppen av statistikken for bortforklaringer og løgner.

1. Dødsattest

Dødsattest som er skrevet, er ugyldig (eller falsk), uansett hvem som bedømmer dokumentet. Faktum er at den totalt mangler de krav som settes for identifisering av utsteder.

Å argumentere med om «legen» eksisterer eller ikke, blir fullstedig feil, idet man ikke vet om en lege har undertegnet erklæringen. Den kan i utgangspunktet ha blitt forfattet av «hvem som helst»; for eksempel av en sykepleier, hjelpepleier, vernepleier, miljøarbeider, ambulansesjåfør, lege eller en IT-ingeniør.

2. Obduksjonsrapport

Obduksjonsrapporten samsvarer på ingen måte med de fotografier som politiet har presentert i saken.

Et dokument som til de grader avviker fra faktiske forhold, kan med rette også kalles ugyldig og falskt.

3. AMK-journal mangler (journal fra akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) .

Fra vitner vet vi at AMK ble kontaktet, og ytterlige vitner har beskrevet to ambulanser til stede på kvelden for «det angivelige selvmordet».

Fra politiets fotomateriale får vi inntrykk av at Shada ble utsatt for avanserte gjenopplivningsforsøk.

Det faktum at journal fra AMK ikke eksisterer, er et grovt lovbrudd.

4. Shada blir under oppholdet i barnevernet gitt ny identitet; Lise Anderson. Hva kan grunnen til dette ha vært?

5. Shada skal ha begått selvmord ved å henge seg i en gardinstang hvis bæreevne neppe overstiger 10–12 kilogram.

Hvor sannsynlig er dette?

At en gardinstang med nevnte bæreevne «skal tåle» en vekt på minst 65 kg?

De fleste mennesker med en viss grad av sunt bondevett vil hevde at denne teori fullstendig er frakoblet virkeligheten, ja, ren galskap.

Et 6. faktum

I lagmannsrettens dom mot foreldrene ble begge foreldre dømt for grove overgrep mot sine tre barn over en periode på minst tre år, uten ett teknisk/biologisk bevis.

Hvor sannsynlig er det at slikt kan pågå over så lang tid uten at noen i omgangskretsen, venner, lærere, helsesøster eller andre registrerer blåmerker eller sår?

Det er ingen tvil om at Shada-teamet med dr. Vinsrygg i spissen har lagt ned et formidabelt arbeid med å påvise en rekke forhold i Shada-saken som meget sterkt underbygger mistanke om svært alvorlig kriminalitet.

Dette følger det mønster vi har observert i en rekke alvorlige kriminalsaker i Norge de siste tiårene, privatpersoner uten «tilknytning til rettsvesenet» legger frem fakta som de som bøyer retten til slutt må bøye seg for.

Det er ytterst urovekkende å observere et rettsvesen som til de grader motarbeider at sannheten skal komme frem. (Jamfør Fritz Moen-saken, Birgitte Tengs-saken og Monika-saken med flere.)

Når skal Kripos starte etterforskning av det som kan være en av de styggeste kriminalsaker vi har hatt her i landet?

Håkon Kordahl

lege