En gjennomsnittlig innvandrer i arbeidsfør alder mottar 10 ganger så mye sosialhjelp som en øvrig gjennom­snitts­borger. Fokuserer man kun på ikke-vestlige innvandrere, eksploderer forholds­tallet til 16. Og trenden er nå at deres norsk­fødte etter­kommere er en hurtig­voksende gruppe av sosial­hjelps­mottakere.

I spørsmålet om hva den ikke-vestlige innvandringen koster Norge, er det viktig å belyse ikke bare hva de gjennomsnittlig bidrar med over skatte­seddelen, men også hva de konsumerer av skatte­finansierte felles­goder.

Som vist i denne saken, har Finans­departementet beregnet at ikke-vestlige innvandrere bidrar med litt under halv­parten over skatte­seddelen sammen­lignet med øvrige borgere, i alders­intervallet 25–62 år.

Vi bruker alle oljepengene på ikke-vestlige innvandrere

Ren matematikk tilsier at dersom en ikke-vestlig innvandrer konsumerer 2–3 ganger mer skatte­finansierte velferds­goder enn en øvrig borger, forklarer det hele det olje­korrigerte under­skuddet på stats­budsjettet. Dette under­skuddet dekkes som kjent inn gjennom bruk av olje­penger.

I det følgende ser vi på hvordan økonomisk sosial­hjelp er fordelt på innvandrere og øvrig befolkning.

11,9 milliarder i sosialhjelp

I 2024 ble det utbetalt 11,9 milliarder kroner i økonomisk sosial­hjelp til litt over 166.000 personer i Norge. Ref. SSBs «statistikk om Økonomisk Sosial­hjelp» publisert 24. juni 2025.

I artikkelen «Over halvparten av nyankomne flyktninger mottar sosial­hjelp», publisert 16. januar i år, skriver SSB: «I 2024 gikk 74 prosent av de samlede utbetalingene til innvandrere».

Sosialhjelp er en ytelse som gis til personer som ikke kan dekke utgifter til livs­opphold. I SSB-publikasjonen 16. januar gjorde SSB en analyse av hvem som mottar denne sosial­hjelpen i alders­gruppen 18–66 år.

I 2024 var det 3,5 millioner innbyggere i Norge i alders­gruppen 18–66 år. 23 prosent av disse var innvandrere. Norsk­fødte etter­kommere i alders­intervallet er inkludert i øvrig befolkning.

Når 810.000 innvandrere i alders­intervallet mottar 74 prosent av sosial­hjelpen, betyr det at de mottok vel 10.800 kroner i snitt pr. hode. Den norsk­fødte befolkningen, som talte vel 2,7 millioner, mottok i gjennom­snitt litt over 1100 kroner pr. hode.

Ergo fikk en gjennom­snittlig innvandrer nesten ti ganger så mye økonomisk sosialhjelp som en gjennom­snittlig norskfødt i alders­intervallet 18–66 år. Se vedlagte tabell.

Ikke-vestlige: 16-gangen

Men det er naturlig å separere vestlige innvandrerne, fra EU/EFTA/Storbritannia, Nord-Amerika og Australia/New Zealand, fra de ikke-vestlige, ettersom de vestlige innvandrerne har høy syssel­settings­grad. De er arbeids­innvandrere og ikke typisk mottakere av økonomisk sosial­hjelp.

De ikke-vestlige innvandrerne utgjorde 13 prosent av befolkningen i alders­intervallet. Antar vi at de vestlige innvandrerne i alders­gruppen 18–66 år fikk sosial­hjelp pr. hode som en norskfødt, betyr det at en gjennom­snittlig ikke-vestlig innvandrer mottok over 17.800 kroner i sosialtrygd.

I så fall fikk en gjennom­snittlig ikke-vestlig innvandrer 16 ganger så mye økonomisk sosial­hjelp som en øvrig gjennom­snitts­borger i alders­intervallet 18–66 år.

Noter at i saken det er lenket til over, refereres det til forholdstall på henholdsvis 13- og 26-gangen. Det skyldes at det ikke ble gjort et utvalg i befolkningen i det samme alders­intervallet. Forholds­tallene 10 og 16 er således korrekte.

Konklusjonen er at økonomisk sosial­hjelp er en faktor som trekker kraftig opp forholds­tallet mellom ikke-vestlige innvandrere og øvrig befolkning hva gjelder konsum av skatte­finansierte goder som forklarer det olje­korrigerte under­skuddet på stats­budsjettet.

En setning som tyder på at det går i feil retning, er når SSB skriver: «En annen gruppe sosial­hjelps­mottakere som har hatt større vekst i utbetalingene, er norsk­fødte med innvandrer­foreldre. Denne gruppen er ganske liten, men voksende.» Videre skriver SSB at deres andel av de totale utgiftene doblet seg fra 2014 til 2024, fra 1 % til 2 %.

Document vil gjennomgå flere budsjett­poster der det er tilgjengelig informasjon om hvordan konsumet av felles­goder fordeler seg mellom innbyggere med og uten innvandrer­bakgrunn.