Etter at ansvaret for fylkesveiene ble overført fra staten til fylkene, har veistandarden forfalt. Verst står det til i Rogaland, som ligger 19 milliarder bak skjema.

Rogaland forvalter 2500 kilometer fylkesvei. Med et behov for utbedringer på 19 milliarder betyr det at hver eneste kilometer vei vil koste 7,6 millioner kroner å sette i stand.

Men samtlige fylkeskommuner, unntatt Akershus, svarer at det ikke finnes penger til å stoppe forvitringen.

Dermed øker milliardbeløpet som kreves for å få veiene tilbake til forsvarlig standard igjen uke for uke.

Det er Nationen som har kartlagt det norske fylkesveinettet og funnet ut at tilstanden er begredelig.

Ansvaret for landets største veinett ble flyttet til fylkene i 2010. Mens staten ved utgangen av 2022 forvaltet cirka 11.000 kilometer riks- og europaveier, sitter fylkene med en vei-portefølje som er fire ganger så stor – veier som ofte var gamle og utdaterte ved overtagelsen.

Nesten dobbelt så høy risiko

Ifølge Statens vegvesen er det 90 prosent høyere sannsynlighet for alvorlige ulykker på fylkesveier enn på riksveier. Bedre blir det slett ikke av at fylkenes dårlige økonomi garanterer at forfallet vil fortsette å akselerere. Den eneste løsningen er at det gis store ekstrabevilgninger fra staten.

I alt 140 milliarder kroner trengs for utbedre disse veiene, ifølge fylkenes egne tall. Statens Vegvesen har tidligere beregnet etterslepet til å ligge et sted mellom 86 og 93 milliarder kroner.

Tallene Nationen har hentet inn, omfatter også nødvendige utbedringer av ferjekaier og tunneler. Alle fylkeskommunene i landet har svart på spørsmålene, unntatt Vestfold.

Millioner av tusenlapper

For å illustrere hvilke astronomiske summer som kreves for å komme à jour bare i Rogaland, ser Nationens journalist Peter Stefanovic for seg 19 millioner tusenlapper lagt etter hverandre i en lang, lang rekke.

Rekken blir lengre enn hele fylkesveinettet. Kjøres strekningen i en fart på 60 kilometer i timen, vil turen ta drøyt 40 timer.

Professor Inge Hoff fra NTNU forsker på landets fylkesveier og forklarer utfordringene med blant annet klimaendringer. Det er ifølge ham ikke bare begrensede budsjetter som gjør at vedlikeholdsetterslepet er stort:

– Fylkesveiene er i større grad utsatt for problemer knyttet til klimaendringer, som flom og ras, sier han. Dermed går mye av pengene til akutte tiltak fremfor til langsiktig vedlikehold.

Leder i Norsk Lastebileier-Forbund, Knut Gravråk, beklager at yrkessjåførene må jobbe på utrygge fylkesveier. Disse veiene er en stor del av arbeidshverdagen, fordi det er så mange av dem, påpeker han.

– Det kan ikke være sånn at vi skal være bekymret for liv og helse til ansatte fordi de er nødt til å bruke det offentlige veinettet i arbeidshverdagen.