Kommentar

Monica Mæland har drevet en sammenslåing av fylkene til regioner: Ås 17. oktober 2019: Det nye for fylkesrådet i Viken fylkeskommune. Foran fra.v Camilla Sørensen Eidsvold (Sv), Tonje Brenna (Ap), Siv Henriette Jacobsen, Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) og Halvard Ingebrigtsen. Bak fra.v Olav Skinnes (Sp), Kristoffer Robin Haug (Mdg), Øyvind Solum (Meg) og Johan Edvard Grimstad (Sp). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

 

Hvor mange kommunearbeidere trengs for å skifte en lyspære?

Leserne har sikkert hørt denne vitsen, som er grovt krenkende for kommunalt ansatte i sin alminnelighet. Vi har for vår del ikke holdepunkter for å hevde at kommuneansattes arbeidsmoral og innsatsvilje står tilbake for andres.

Spørsmålet bør heller stilles slik: Hvor mange heltidspolitikere trenger en fylkeskommune for å styre fylkeskommunens oppgaver: Videregående skoler, offentlig tannhelsetjeneste, fylkesveier, kollektivtransport, skoleskyss og kulturtilskudd? 

Svar: Trøndelag fylkeskommune trenger 22 heltidspolitikere til dette, forteller Adresseavisen. Slik er det også i andre fylker. Styringen av Nordland fylkeskommune trenger 18 politikerårsverk, opplyser Brønnøysunds Avis. Flere fylker gir fylkesordføreren statsrådlønn og fylkestingets medlemmer et årshonorar på mange hundre tusen.

I samband med fiskeriminister Geir Inge Sivertsens nylige avgang ble det kjent at han for januar og deler av februar mottok 27 000 kroner for å være medlem av Troms og Finnmark fylkesting. Han hadde ikke deltatt på ett eneste møte. Hadde han fortsatt vært ordfører, kunne han mottatt fylkeshonoraret i tillegg til ordførermillionlønn.

Før fylkeskommunen ble selvstendig administrativ enhet i 1976, ble fylkene styrt nedenfra – av kommunene. Fylkestinget besto av alle fylkets ordførere med et visst påslag av representanter fra de mest folkerike kommunene. Fylkesordføreren var i tillegg ordfører i en av primærkommunene og hadde en kontordag i fylkeshuset med noen møter innimellom.

Den gangen hadde fylkeskommunen langt flere oppgaver enn i dag med ansvar også for sykehusene og saksbehandling innen visse rammer for Distriktenes Utbyggingsfond (nå Innovasjon Norge). Fylkesmannen sto for administrasjonen. Fylkeskommunen ble finansiert nedenfra – av kommunene. Det holdt pengebruken under kontroll.

Til færre oppgaver trengs nå hundrevis av yrkespolitikere og 5 000 byråkrater. Fylkeshuset i Bodø, som tidligere også huset Fylkesmannen, skal bygges på for å gi plass til enda flere papirflyttere. Trøndelag fylkeskommune er en fusjon av to tidligere fylker. Det er romslige fylkeshus både i Steinkjer og Trondheim, men nå skal det bygges nye i begge byer. Fylkeskommunene mangler ikke penger. Sløseriet viser at de har flust av midler.

Fylkespolitikerne lever sitt eget liv, fjernt fra folket som finansierer dem. Mangelen på selvinnsikt gjør at de ikke fatter sine egne privilegier. Den demokratiske velgerkontrollen med fylkeskommunen er dessuten helt fraværende. Fylkene er en demokratisk bakevje.

Fylkeskommuner langs kysten med mange ferjer økte ferjeprisene kraftig ved årsskiftet. Nå maser de på mer penger fra staten. Fylkeskommunene har penger nok. Nordland fylke har gitt 25 millioner kroner for at Bodø skal bli europeisk kulturby. Hvis de hadde latt dette stuntet være og barbert de politiske byråkratiet, kunne en ha unngått økte ferjetakster. Dersom landets fylkeskommuner var blitt nedlagt og oppgavene overført til staten og kommunene, kunne de reisende brukt ferjene gratis – slik det er i Sverige. Folk på øyene må ta regningen for politikere som tenker mest på seg selv og sitt eget velvære.

Også i staten tenker politikerne mer på egne behov enn på det folket som har valgt dem og som er pålagt å betale politikerklassens privilegier. Finansdepartementet har i dag 16 stillinger for politisk ledelse og PR-agenter. Da Rolf Presthus og Gunnar Berge var finansministre for 35 år siden, var det fire. Politikerne velter seg i andres penger. 

Siden det går mot vår og fuglers hekketid, fristes vi til å påpeke at styringsverket i Norge minner om gjøken – fuglen som legger egg i andres reir og hvor de som reiret var bygd for, sparkes ut.

Å blir yrkespolitiker er i dag et lukrativt alternativ til å komme seg i arbeid.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!