I årevis har Høyre vært et av de mest klimafanatiske partiene i Norge, i skarp konkurranse med MDG, SV og Arbeiderpartiet. Høyre har konstant aksjonert for vindkraft som «klimaløsning», og har stemt for den vanvittige satsingen på «flytende havvind» i Stortinget, til tross for at skattebetalerne må bidra med 36 milliarder kroner – pluss overskridelser og evige subsidier. Men noe må ha skjedd internt i Høyre.

Etter 15 år med utredninger forlanger Høyre plutselig en «ny vurdering» av det hodeløse prosjektet Utsira Nord, fordi de «ønsker meir fakta på bordet» ifølge NRK. Plutselig etterlyser Høyre svar på hva prosjektet faktisk vil gi av kraft, omfanget av teknologiutvikling, og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å overføre 35 milliarder av dine skattepenger til gigantiske, private milliardaktører.

Gigantprosjekt uten fundament

Planen for Utsira Nord er å bygge ut inntil 500 MW flytende havvind på tre prosjektområder med en antatt strømproduksjon på 2 TWh strøm årlig – et tall som kommer direkte fra reklameavdelingen til vindkraftindustrien selv. Og selv om rammen for utbyggingen er 35 milliarder, så vet alle hva som har skjedd med Melkøya-eksperimentet og andre subsidierte «klimatiltak»: Kostnadene er ute av kontroll og trenger alltid mer penger.

Også Utsira Nord er et eksperiment, fordi målet til teknologi-analfabetene på Stortinget er at «Norge skal gå foran», og resten av verden vil adoptere og kjøpe teknologien av Norge, slik de trodde med CCS. Dette er frakoblet virkeligheten, ettersom alle data allerede foreligger fra tidligere forsøk med Hywind Scotland og Hywind Tampen.

Høyres vingling skaper naturligvis bekymring både blant klimamenigheten og aktørene med dollartegn i øynene, men alle skjønner hvorfor Høyre gjør dette: Ikke fordi man er bekymret for klima eller «klimamålene», men fordi FrP er blitt Norges største parti. Det kan true taburettene til Høyre-representanter, og det er mye, mye verre enn å sløse bort 35 milliarder kroner. Eller 13.000 kroner per husstand i Norge.

Klimapanikken sprer seg på Stortinget

For alle ærlige mennesker er det åpenbart at «klimamålene» aldri vil bli nådd. Dette var nemlig aldri mulig i utgangspunktet, og heldigvis vil det ikke skade noe annet enn prestisjen til klimapolitikerne. FrP vokser nå fordi de så vidt har begynt å realorientere seg om klimatøvet – etter å ha sparket den tydeligste klimakritikeren, Christian Tybring-Gjedde, ut av partiet for å ha fortalt sannheten – i stedet for å ekskludere Tord Lien for å lyve om utenlandskablene og strømprisene. Der har du partipolitikk på sitt fineste.

Høyre er imidlertid i sin fulle rett til å så tvil, for Utsira Nord er slett ikke en avgjort sak: Først i desember 2025 ble områder tildelt, og auksjonen av områder skal finne sted en gang rundt 2028–29, med en antatt produksjonsstart fra 2034. Det kommer imidlertid aldri til å skje: Selv vindkraftbyggingen på land har stoppet helt opp, fordi folk endelig forstår at dette er svindel, og fordi kostnadsøkningene har gjort det til et tapsprosjekt, til tross for subsidiene.

Staten er blitt hovedaktør som industribygger

Alle erfaringer taler imot havvind, som er en sentral del av Støres fiasko «grønt industriløft 2.0»: Prosjektet vil aldri gi så mye kraft som reklamen sier. Kraften er mer variabel enn hva PR-apparatet har solgt inn. Teknologiutviklingen har skjedd allerede, og den virker ikke. De samfunnsøkonomiske konsekvensene vil være ødeleggende, fordi strømmen er for variabel, fraværende, kostbar og vil kreve subsidier helt til møllene kverner seg selv i stykker etter noen få år. Hele prosjektet er galskap fra start til mål.

Så nå i påsketider har nok Høyre bare oppdaget fjellvettregel nr. 8: Det er ingen skam å snu. Én ting er vreden fra aktørene som fisker etter subisidier. Vreden fra velgerne veier mye tyngre, og derfor har klimapolitikk blitt en varm potet. Og varmere vil den bli.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!