Enrique Simonet (1866–1927), «Jesus gråter over Jerusalem», Prado-museet, Madrid.

41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. 43 Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. 44 De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»

Lukas 41–44

Selv blant dem som ikke husker så mye av bakgrunnen for høytiden vi går inn i, vil mange huske tre ting: inntoget i Jerusalem, som minnes denne palmesøndagen, der jublende folkemengder legger palmeblader og kappene sine ned for Jesus som nærmer seg byen på eselryggen; korsfestelsen langfredag; og gjenoppstandelsen 1. påskedag.

Men fra begynnelse til slutt er de fire evangelistenes fortegnelser over det som skjedde i løpet av disse dagene, så rik på minneverdige begivenheter at de gjør påskeevangeliet til den mest fortettede fortellingen i hele Det nye testamente. Jesus jager pengevekslere fra tempelet, han forteller viktige lignelser, han motstår maktens forsøk på å få ham ut på glattisen, han profeterer og formaner til å være våken idet han svetter blod ved tanken på det som venter: ydmykelse, tortur og død – og oppstandelse.

Tankevekkende er det også. Under sitt inntog hylles Jesus som en konge, selv om det ville ha vært mer passende for en triumfator å ankomme til hest, og ikke på et esel. Idet Jesus blir arrestert og stilt for retten mindre enn en uke senere, snur stemningen blant folk i Jerusalem. De forlanger korsfestelse av mannen de kort tid i forveien hadde hyllet, og vil heller sette fri drapsmannen Barabbas enn den fredelige Jesus.

Hovedpersonen selv visste hva som var i gjære, at hyllesten ville bli kortvarig og at det var hans egen lidelsesvandring og død som ventet i Jerusalem. Han var ikke den eneste som kom til å lide. Like i forveien gråter han over byen: Den forstår ikke hva som tjener til den freden han selv forkynner. Få tiår senere skulle Jerusalem bli beleiret og det andre tempelet ødelagt under jødenes opprør mot romerne.

Jerusalems fall står også som et bilde på det falne mennesket, som ikke forstår hva som tjener til dets sjelefred. Det er denne uholdbare situasjonen Gud gjør seg til menneske for å bøte på. Han skal selv gjøre grovarbeidet, men menneskeheten må fortsette jobben.

Mennesket som også er Gud, forstår utvilsomt at det er et bakkemannskap med store defekter og klare begrensninger han har med å gjøre. I de første disiplene har han funnet noen som kan bære byrden videre. Disse får etter hvert i oppdrag å gjøre hele folkeslag til Jesu disipler.

Men han tenkte kanskje fra tid til annen at det var litt av en søplegjeng han hadde til disposisjon. En av dem kom til å forråde ham, og han som ble utpekt til den fremste av dem, kom til å fornekte ham tre ganger. Var det noe rart at han gråt over verden?

Ikke desto mindre må de tolv (minus Judas pluss Paulus) sies å ha lyktes sånn noenlunde. De vokste med oppgaven. De tok selv store anstrengelser, og de fleste av dem antas å ha lidd martyrdøden.

Jesus kom til verden idet Jerusalem var på vei ned. To tusen år senere står det heller ikke så bra til med mange andre byer i vår del av verden. Kristne templer faller da også rett som det er. Og det er fortsatt ubekvemt å fortelle folk at de må ta seg i akt for mektige skriftlærde og fariseere.

Enten man tror han er Guds sønn eller ei, tjener den historiske personen Jesus til å lære alle at det koster å kjempe for det som er sant og rett, at jobben aldri blir ferdig, at den er forbundet med forsakelser, lidelse, svik og død, at mange vil vende ryggen til en hvis man får maktapparatet mot seg, for den offentlige opinionen er ikke til å stole på.

Men vi er ikke kommet til denne verden for å forlate den pent brukt. Gir vi avkall på oppgaven, mister vi også oss selv. Og hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Vi er skapt i Guds bilde. La oss se på det av og til.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-
-
-