Peter Paul Rubens (1577–1640), «Festmåltidet hjemme hos Simon fariseeren» (Maria salver Jesu føtter), Eremitasjen, St. Petersburg.

¹ Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. ² Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. ³ Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. ⁴ Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: ⁵ «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» ⁶ Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. ⁷ Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. ⁸ De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»

⁹ Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. ¹⁰ Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. ¹¹ For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.

¹² Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. ¹³ Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:

Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!

Johannes 12, 1–13

I dag markerer vi palmesøndag, men forstår vi lenger hva dagen forteller oss, hvorfor den gir oss en viktig forståelse av ham som vi bygget vårt samfunn på?

Det finnes fortellinger om kvinner som salver Jesus i alle de fire evangeliene. Teologer sier at det er grunn til å tro at Matteus 26, 6–13 og Markus 14, 3–9 handler om samme episode som vår tekst, mens Lukas 7, 36–50 skildrer en annen. Dagens tekst kan deles i to: Salvingen (vers 1–8) og starten på inntoget på eselfolen (vers 9–13). Begge delene sier noe om den æren som Jesus skal ha, men samtidig mye om Jesus som person.

Under jødenes feiring av påske var det alltid svært mye folk i Jerusalem. Det blir anslått at det kan ha vært opptil en million besøkende, og disse måtte ha en plass å bo. Det er vanlig å anslå at den jødiske andelen av innbyggerne i Romerriket var 5–10 prosent, og de hadde alle en sterk tilknytning til tempelet i Jerusalem og feiringen av påsken der.

Oppvekkelsen av Lasarus er en viktig bakgrunn for vår tekst, og blir også kommentert av Johannes litt senere i teksten, når han forklarer årsaken til folkenes ønske om å se og hylle Jesus. Johannes skriver:

¹⁷ Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. ¹⁸ Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.

Det er verdt å vite at de som Jesus vekket opp fra de døde, levde lenge etter at Jesus døde og kristendommen var etablert som tro. Kvadratus skriver for eksempel litt etter år 100 til keiser Hadrian:

De han hadde helbredet, de han hadde reist opp fra de døde, de var stadig omkring oss.

Ved å knytte forbindelsen til oppvekkelsen av Lasarus så tydelig, er det som om Johannes – ettersom han selvfølgelig skriver dette etter Jesu oppstandelse – sier til oss: Han som vekket Lasarus opp fra de døde, ble salvet til å gå sin egen død, gravferd og oppstandelse i møte. Det var først etter oppstandelsen disiplene forstod hva de hadde vært vitne til.

Pietro Lorenzetti (1280–1348), «Inntoget i Jerusalem», Basilica di San Francesco, Assisi.

Til slutt i dagens tekst kommer vi til versene som er grunnlaget for navnet vi har gitt til dagens søndag, det vil si vår kalenders palmesøndag, og Johannes er den eneste evangelisten som nevner palmegrener:

¹³ Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!

Hosianna-ropet er hentet fra Salme 118, 25. Der heter det på hebraisk «Hosjia’na». Det svarer på folks dagligtalespråk (det vil si arameisk) til «Hosjia’na». Og det betyr «Frels nå».

Salvingen av Jesus viser oss at Jesus er den lovede Messias (= «den salvede») i Det gamle testamentes (GT) profetier. Derfor er det en hovedsak i budskapet til palmesøndagen.

Og det er da også Jesu respons på dette ropet som er årsaken til at vi lever i en kultur helt ulik alle andre. Vi tror på Jesus Kristus når han sier at han kom for å frelse oss og har kjøpt syndsforlatelse til oss alle.

God palmesøndag!