Royal Navy leder forhandlingene om en koalisjon for å gjenåpne Hormuzstredet

Britiske offiserer er utstasjonert hos CENTCOM hvor det forberedes en langsiktig operasjon for å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet.

Storbritannias forsvarssjef, Air Chief Marshal Sir Richard Knighton, ledet søndag et møte med forsvarssjefene fra Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Japan og Canada, skriver The Times.

Det hevdes at Storbritannia skal lede en multinasjonal koalisjon for å gjenåpne og deretter sikre Hormuzstredet «så snart forholdene tillater det» – noe som sannsynligvis betyr at dette ikke vil skje mens krigen fortsatt pågår.

Sir Knighton mener at USA må delta i operasjonen på grunn av landets «kjennskap til området» og den etterretningsinformasjonen de kan bidra med. Denne måneden sendte Storbritannia et team av militære planleggere til US Central Command (CENTCOM) i Tampa, Florida, for å diskutere forslag.

President Trump har kritisert sine NATO-allierte for at de ikke er villige til å sende krigsskip til sundet mens konflikten raser, og har kalt dem «feiginger». Trump gikk til angrep fredag og skrev på Truth Social: «Uten USA ER NATO EN PAPIRTIGER!

Trump: – NATO er en papirtiger

Nå er det klare tegn til endringer i holdningene til flere NATO-land. Norge er som forventet fullstendig fraværende, og enkelte av de europeiske bidragene er rent symbolske. Det er uansett klare symbolske forbedringer.

Hvor stengt Hormuzstredet faktisk er i øyeblikket er det delte meninger om: USA har i flere uker angrepet Iran hardt og ødelagt landets marine, luftvåpen og infrastruktur for landbaserte rakettutskytninger.

Selv om man i flere tiår har fryktet at Iran skulle minelegge sundet, hevder angivelige etterretningsrapporter at det for øyeblikket høyst finnes et dusin miner i hele området, noe som er en brøkdel av det militære planleggere lenge har fryktet at Iran kunne sette i verk.

Hvis dette stemmer, vil påstanden om sjøminer legge en demper på de fredssamtalene som tilsynelatende er i ferd med å ta form mellom Washington og Teheran, sett i lys av USAs krav om at stredet skal åpnes for global oljetrafikk.

Det er vanskelig å være helt sikker på hva Trump og krigsminister Pete Hegseth egentlig planlegger. Samtidig som man sier at man innleder forhandlinger, er tusenvis av US Marines på vei til regionen.

Samtidig skal 3000 soldater fra den berømte divisjonen 82nd Airborne være klare i løpet av få timer. Luftbårne styrker i kombinasjon med US Marines kan angripe og uskadeliggjøre iranske utskytningsbaser langs kysten.

USA angriper også de iranske rakettbasene som truer oljetankere i Hormuzstredet fra luften med «bunker busters».

‘Deep Penetrator’: U.S. Strikes Iranian Missile Sites Threatening Oil Ships in Strait of Hormuz With Bunker Bustershttps://t.co/lrHPUzsFVk

— Breitbart London (@BreitbartLondon) March 18, 2026

Samtidig antydes det at USAs krigspartner Israel neppe er like interessert i å avslutte krigføringen for tidlig. De ønsker trolig en fullstendig endring av ledelsen i Teheran, og en total oppløsning av Revolusjonsgarden.

Storbritannia og Frankrike er ikke villige til å sende skip til stredet mens «større kamphandlinger» pågår, men forbereder seg på et scenario der Irans militære kapasitet er betydelig redusert, eller der det er inngått en fredsavtale.

En britisk forsvarsrepresentant uttalte:

«Vi erkjenner at vi har en rolle å spille når det gjelder å samle denne koalisjonen og bidra til å lede resten av verden i utarbeidelsen av en plan for å sikre at vi kan gjenåpne Hormuzstredet så raskt som mulig.»

Det er åpenbart at USA og deres samarbeidpartere må vise vilje til å engasjere sine mariner for å få fart på oljetransporten gjennom Hormuzstredet igjen.

Rederiene fortalte Knighton i forrige uke at «hvis mariner over hele verden ikke har tenkt å sende skipene sine til Persiabukta, vil heller ikke redere være villige til å la handelsskipene sine seile gjennom bukta».

«En eller annen form for fysisk tilstedeværelse fra den multinasjonale koalisjonen, med marinepersonell om bord, vil være en del av denne løsningen.»

De høye oljeprisene er til stor skade for verdensøkonomien, og selv om den norske stat tjener store summer på høye oljepriser, må vi vanlige borgere se lommeboka tømmes på grunn av rekordhøye drivstoffpriser.

Derfor får man håpe at britiske, franske og andre NATO-styrker kjenner sin besøkelsestid nå.