Kina forsøkte å påvirke valget i USA i 2020, men da Trump vant, ville ikke etterretningen at Trump skulle få vite det. Flertallsholdningen var at de avskydde Trumps Kina-politikk og ikke ville gi ham vann på mølla.

Justthenews.com har gravd frem rapportene fra ombudet for etterretningen som både avdekker hvordan negative holdninger til Trump dikterte e-tjenestenes oppførsel overfor Trump og skjulte det faktum at Kina forsøkte å påvirke valget. Kina gjorde akkurat det som e-tjenestene og Demokratene påsto at Russland gjorde, men uten at informasjonen kom ut. Dét er problematisk på flere nivåer.

Det er et absolutt krav at tjenestene ikke fører sin egen politikk, men gjør det de er satt til å gjøre: Levere uhildet informasjon. Den dagen e-tjenestene gir seg til å styre hvem som skal ha informasjon, har de brutt forutsetningene for sitt oppdrag. Det er sabotasje.

Analytikere i det amerikanske etterretningsmiljøet forsøkte å skjule bevis på kinesiske påvirkningsforsøk for president Donald Trump under valget i 2020. Analytikerne uttalte at de ikke ønsket at deres etterretningsinformasjon skulle brukes av «den vulgære fyren i Det ovale kontor» til å føre en politikk overfor Kina som de personlig var uenige i.

Fremstillingen av Trump som uberegnelig og uforutsigelig slår inn i hvordan e-tjenestene virker: De kan bruke det som påskudd for å nekte ham informasjon som vil være til hans fordel. Dermed begynner e-tjenestene å spille en politisk rolle. De griper inn i det politiske spillet.

Avsløringen finnes i en rapport fra januar 2021 skrevet av og med kommentarer fra en som aldri tidligere har blitt omtalt: analyseombudsmannen Barry Zulauf, som gjennomførte en gjennomgang av etterretningsmiljøets håndtering av russiske og kinesiske innblandingsforsøk under valget i 2020. Blant konklusjonene hans var at etterretningsanalytikere bagatelliserte Kinas handlinger fordi de foraktet den «vulgære» Trump og ikke ønsket å støtte Trump-administrasjonens politikk og prioriteringer overfor Kina, som de «personlig er uenige i».

Det er ikke noe som heter at e-analytikere er uenig med presidentens politikk. Det er tjenestenekt og avskjedelsesgrunnlag. Men når det flukter med Demokratenes og Obamas og Bidens politikk, blir det enda mer alvorlig.

Var Bidens seier en demonstrasjon av det Demokratene og Hillary påsto om 2016-valget: at Trump ble valgt takket være russisk påvirkning? I begge tilfeller er det Demokratene og etterretningsmiljøet som er aktører, og Trump som er objekt og maktesløs.

Demokratene har fusjonert med e-tjenestene, og e-tjenestene er politisert.

Allerede tidlig i 2020 visste e-tjenestene at Kina forsøkte å påvirke valget. De hadde hacket seg inn i valgmanntallet. Men e-tjenestene tidde. Hvis det kom ut, ville Trump kunne utnytte det til sin fordel. Eller enda verre: Kanskje e-tjenestene ikke hadde noe imot kinesisk påvirkning?

Just the News rapporterte denne uken at det amerikanske etterretningsmiljøet har visst siden tidlig i 2020 at Beijing også fikk tilgang til amerikanske velgerregistreringsdata og brukte denne informasjonen til å gjennomføre meningsmålinger knyttet til presidentvalget mellom Trump og den daværende tidligere visepresidenten Joe Biden.

Kina var aktiv på flere fronter.

Det foreligger troverdige bevis på at cyberhackere med tilknytning til den kinesiske regjeringen og kinesiske trollfabrikker på sosiale medier rettet seg mot det amerikanske presidentvalget i 2020 og forsøkte å undergrave Trump under valgkampen mot den nå tidligere presidenten Biden. Det finnes også tegn på at kinesiske etterretnings- og politimyndigheter – Kinas ministerium for statssikkerhet (MSS) og ministeriet for offentlig sikkerhet (MPS) – også spilte en rolle i 2020.

Dette var hva FBI og Bob Mueller beskyldte Russland for, og et titalls diplomater ble utvist i kjølvannet av 2016. Men ingen kinesiske i 2020, selv om alle visste at Kina ikke ville ha Trump.

Zulauf – en erfaren etterretningsoffiser – skrev i sin rapport fra januar 2021: «Gitt de analytiske forskjellene i måten analytikere for Russland og Kina undersøkte sine mål på, virket analytikerne for Kina å være tilbakeholdne med å vurdere kinesiske handlinger som utilbørlig påvirkning eller innblanding. Disse analytikerne virket motvillige til å fremme sine analyser av Kina fordi de hadde en tendens til å være uenige i administrasjonens politikk, og sa i praksis: Jeg ønsker ikke at vår etterretning skal brukes til å støtte denne politikken.»

Zulauf diskuterte rapporten sin i en podkast senere samme år, hvor han siterte en analytiker som jobbet med kinesiske innblandingsforsøk, som i hovedsak hadde sagt: «Jeg vil ikke at analysen min skal gå til Det hvite hus, der den vulgære typen … i Det hvite hus vil bruke den til å føre en politikk overfor Kina som jeg personlig er uenig i.»

Flere i den amerikanske ledelsen så for seg en slags cohabitation med Kina der Kina var fabrikken og USA den teknologiske supermakten. Men over tid ville de overlate stafettpinnen til Kina. Industriarbeidsplassene var allerede flyttet til Kina.

Men dette var en politikk som var ført over hodene på amerikanske velgere. De så at fabrikkene ble lagt ned, men de visste ikke at det skjedde etter en plan.

Påstanden om at Trump var i lomma på Putin, var en konspirasjon Hillary lanserte for å dekke over sin egen e-postskandale. Da CIA, justisdepartementet, FBI og Det hvite hus omfavnet den, ble det noe langt mer alvorlig: et forsøk på å påvirke valget ved å bruke Russland som skremsel, noe som spilte på gamle kaldkrigs-forestillinger.

En artikkel i Journal of Intelligence Conflict and Warfare gjengav en tale fra 2023 av Zulauf som sa at etterretningsanalytikeren angivelig hadde uttalt: «Jeg vil ikke at etterretningsinformasjonen min skal sendes til Det hvite hus, hvor den vil bli brukt av den vulgære personen i Det ovale kontor til å støtte en politikk mot Kina som jeg personlig er uenig i.»

«Dr. Zulauf påpekte videre de ulike feilene i denne tankegangen – etterretning tilhører fellesskapet, ikke en enkelt analytiker, og videre, selv om analytikere har rett til å like eller mislike bestemte ledere, har de ikke rett til å la det endre etterretningsproduktene de legger frem», heter det i tidsskriftsartikkelen.

Gjennomgangen av Zulauf fant også at påstander om russisk innblanding og kinesisk innblanding ble vurdert ut fra ulike standarder, noe som betyr at Russland kan ha iverksatt tiltak som ble ansett som påvirknings- eller innblandingsforsøk, mens hvis og når Kina iverksatte de samme eller lignende tiltak, ville disse kinesiske tiltakene sannsynligvis ikke blitt ansett som påvirknings- eller innblandingsforsøk.

«På grunn av varierende innsamling og innsikt i fiendtlige statlige aktørers ledelsesintensjoner og innenlandske valgpåvirkningskampanjer, blir den definisjonelle bruken av begrepene «påvirkning» og «innblanding» og tilhørende konfidensnivåer anvendt forskjellig av de analytiske miljøene i Kina og Russland», skrev Zulauf i sin rapport.

Ombudsmannen fant at «begrepene ble brukt inkonsekvent i analytikermiljøet», og at «manglende forklaring av disse definisjonene er i strid med Tradecraft Standards.»

I det øyeblikk man fravek e-tjenestenes normer og standarder, hadde man i praksis foretatt et stille kupp.

Men avviket/omleggingen vekket reaksjoner. Det var tross alt analytikere som satt og så hvilke rådata som kom inn, og så hva som kom ut. De skrev derfor sin egen vurdering.

Analytikerkontoret påpekte at flere nasjonale etterretningsoffiserer i oktober 2020 utarbeidet et «notat med alternativ analyse» «som ga uttrykk for alternative synspunkter på potensielle kinesiske aktiviteter for å påvirke valget». Zulauf sa at «disse alternative synspunktene møtte betydelig motstand fra organisasjonen», men at den daværende DNI-sjefen og nåværende direktøren for Central Intelligence Agency, John Ratcliffe, var enig i de avvikende alternative synspunktene som hevdet at Kina faktisk hadde forsøkt å påvirke valget i 2020 for å undergrave Trumps kandidatur.

Da e-tjenestenes analyse av valget ble fremlagt i mars, var konklusjonen at Kina ikke hadde forsøkt å påvirke valget, fordi man ikke ønsket å havne i samme situasjon som Russland etter 2016.

«Beijing vurderte trolig at Russlands forsøk på å blande seg inn i valget i 2016, i betydelig grad skadet Moskvas posisjon og forholdet til USA, og kan ha fryktet at Washington ville avdekke et kinesisk forsøk på å iverksette lignende tiltak for å påvirke eller blande seg inn i valget, og straffe Beijing.»

Her satt e-tjenestene på begge sider av bordet. De visste at den russiske påvirkningen var en hoax, et falsum, men kunne bruke den i sitt spinn om at Kina hadde lært. De fungerte da som røykleggere for Kinas innblanding og fungerte som Kinas forlengede arm.

I 2020 var pandemien et våpen Kina kunne bruke mot Trump, samtidig som Trump omtalte viruset som «Kina-viruset», noe pressen reagerte på. De mente det var rasistisk.

Kina forsøkte å overbevise amerikanerne om at Kina taklet pandemien mye bedre enn Trump, og Anthony Fauci var ikke interessert i at hans bånd til laboratoriet i Wuhan skulle komme ut.

I august 2020 kom det frem at Kina hadde masseprodusert falske førerkort som kunne brukes som ID ved avstemning i høstens valg. Demokratene endret reglene slik at man kunne stemme ved post, i ubevoktende stemmeurner, stemme på vegne av andre osv. Alt var tiltak som åpnet for svindel.

I fjor overleverte FBI-direktør Kash Patel en lenge skjult etterretningsrapport fra 2020 til Kongressen der det ble uttrykt bekymring for at Kina hadde planer om å masseprodusere falske amerikanske førerkort for å gjennomføre en plan om å påvirke valget til Bidens fordel ved hjelp av falske brevstemmer.

FBI-informasjonsrapporten ble sendt som et ubekreftet råd til amerikanske etterretningsbyråer 24. august 2020. Den ble deretter plutselig trukket tilbake i september 2020 – dagen etter at den daværende FBI-direktøren Chris Wray vitnet for Kongressen om at han ikke hadde sett noen forsøk på valgfusk i stor skala.

Den ubehandlede og ubekreftede etterretningsrapporten hadde den direkte tittelen «Kinesiske myndigheters produksjon og eksport av falske amerikanske førerkort til kinesiske sympatisører i USA, for å skape titusenvis av falske brevstemmer for den amerikanske presidentkandidaten Joe Biden, i slutten av august 2020.» Rapporten ble snart trukket tilbake, og etterretningsbyråene ble bedt om å slette informasjonen før de fikk sjansen til å undersøke påstandene ordentlig.

U.S. Customs and Border Protection (CBP) hadde uttalt i juli 2020 at «falske førerkort […] fortsatt blir funnet av CBP-betjenter» på Chicago O’Hare International Airport. Fra januar til juni 2020 opplyste CBP at deres betjenter hadde «beslaglagt 1513 forsendelser med falske dokumenter – totalt 19.888 forfalskede amerikanske førerkort», og at «flertallet av disse forsendelsene kom fra Kina og Hongkong». CBP-pressemeldingen koblet ikke direkte de falske førerkortene til potensielle forsøk på valgfusk.

Nå kjemper Demokratene med nebb og klør i Senatet mot Safe Act-loven som vil sikre at man må ha ID for å stemme. 80 prosent av amerikanerne er for loven. Likevel motsetter Demokratene seg å få den vedtatt. Trump har sagt at den er et være eller ikke være for valget i november.

Demokratiske delstater har utstedt førerkort til illegale, også til yrkessjåfører som ikke en gang kan engelsk. Det har resultert i flere dødsulykker.

Men Demokratene bryr seg ikke.

Makten er viktigere.