Anklagen om at man er sin brors vokter og ansvarlig for hva andre måtte mene er et effektivt disiplineringsvåpen, især hvis man selv kan definere hva den andre mener. Det er dette vi ser utspille seg i kjølvannet av Lise Sørensens svar på Noman Mobashirs kommentar til Freias Iftar-sjokolade og Espen Teigens hundekommentar. Det finnes bare en måte å oppfatte verden på og det er den offisielt godtatte.

De som våger å opponere blir hengt ut med stygge plakater rundt halsen.

Dette er et gammelt skuespill som har vært oppført i uminnelige tider. Det kalles syndebukk og gapestokk.

Men at det skulle komme igjen i moderne tid i det såkalte mangfoldssamfunnet som skal være den beste av alle verdener, hadde vi ikke trodd.

Det samme skuespillet utfolder seg i alle vestlige samfunn der særlig islam har fått fotfeste.

Legg merke til at debatten blusser opp samtidig som offisielle instanser pusher på med feiring av islamske høytider og nedtoning av kristne. Den ene er på vei ned for at den andre skal stige opp, som en ansatt i Den norske kirke sa for mange år siden.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.