Dagbladet har i dag publisert en lengre, dramatisk reportasje om barnekriminalitet i Stavanger. Journalisten tar oss med til pittoreske villastrøk med trampoliner i hagene for å fortelle historien om de etnisk norske guttene «Sigurd», «Thomas» og «Michael».
Saken handler om hvordan disse tilsynelatende helt vanlige norske ungdommene nå opererer som fotsoldater for det beryktede svenske Foxtrot-nettverket og er siktet for alt fra drapsforsøk til bestillingsverk og grov vold.
Gjennom hele artikkelen forsøker Dagbladet å etablere et narrativ om at hvem som helst kan bli kriminell, uavhengig av bakgrunn og oppvekstvilkår. Vi serveres bortforklaringer om sosiale medier, stygge algoritmer som hjernevasker ungdommene med bilder av Rolex-klokker, og ikke minst at samfunnet har feilet i å gi disse stakkars guttene en følelse av tilhørighet. Politiets representant får god plass til å forklare at mangelen på fritidstilbud driver de unge rett i armene på kyniske svenske kriminelle.
Dette er en farlig og bevisst ansvarsfraskrivelse. Det Dagbladet i realiteten gjør, er å hvitvaske en brutal og importert gjengkultur ved å fremstille etnisk norske medløpere som uskyldige ofre for samfunnets svik. Avisen unnlater behendig å forholde seg til det egentlige problemet som ligger i bunnen. Den ekstreme voldskulturen, æreskodeksene og den organiserte narkotikakriminaliteten disse guttene nå trekkes inn i, har ikke oppstått i de pene villastrøkene i Stavanger. Dette er en ukultur som er importert direkte fra de utenforskapsområdene i Sverige som norske medier i årevis benektet eksistensen av.
Når etnisk norske ungdommer begynner å leke svenske gangstere, kommunisere på gebrokkent svensk og utføre voldsoppdrag for utenlandske kriminelle nettverk, er ikke dét et bevis på at kriminalitet er fargeblindt, slik Dagbladet vil ha oss til å tro. Det er et bevis på at den svenske tilstanden har en voldsom og smittende tiltrekningskraft som nå infiserer norsk ungdom. Å skylde på manglende fritidsklubber og smarte algoritmer er en fornærmelse mot alle de foreldrene og ungdommene som klarer å oppføre seg, til tross for at de kanskje kjeder seg iblant.
Vi løser ikke problemet med organisert ungdomskriminalitet ved å sy puter under armene på gjerningsmennene og fremstille dem som passive ofre for internett. Vi løser det ved å slå knallhardt ned på de importerte nettverkene og de kulturene de representerer, før hele den oppvoksende generasjonen rives med i dragsuget.
Kjøp bøker fra Document Forlag her!
