Kreml vender seg stadig mer mot vest, advarer forsvarssjefene i Tyskland og Storbritannia. Derfor må de to landene slå sine militære innsatser sammen.

I et felles innlegg publisert i Die Welt og The Guardian uttrykker Tysklands forsvarssjef Carsten Breuer og Storbritannias forsvarssjef Richard Knighton sine bekymringer.

I overskriften forsikrer de to forsvarssjefene om at «opprustning er ikke krigshissing».

– Som militære ledere ser vi hver dag fra etterretning og åpne kilder hvordan Russlands militære stridsevne retter seg vestover. Deres styrker skaffer seg nye våpen og lærer fra krigen i Ukraina, og omorganiserer seg på måter som kan øke risikoen for konflikt med Nato-landene.

De to militære toppsjefene regner seg selv som talspersoner for «et Europa som nå må konfrontere ubehagelige sannheter om sin sikkerhet. I de første årene av vår karriere var Europa i ferd med å komme ut av skyggen av den kalde krigen.»

De minnes starten av sin karriere, hvor den kalde krigen var på vei mot historiens gravplass. Men under den kalde krigen sto USA og Europa side om side. Slik er ikke situasjonen nå lenger.

For da den kalde krigen tok slutt ved Sovjetunionens fall var det særlig de europeiske NATO-landene som «valgte å ta det som ble kalt ’fredsdividenden‘ – å investere i offentlige tjenester og redusere forsvarsutgiftene. Det var et forståelig valg på den tiden.»

Dette skjedde under mine år i norsk uniform, og vi, både som befal og som offiserer, fikk merke de umiddelbare nedskjæringene på kroppen. Det var faktisk både sivilister og offiserer allerede den gangen tidlig på 90-tallet som reagerte med sunn skepsis.

De to forsvarsledelsene henviser til sikkerhetskonferansen i München, hvor europeiske ledere har diskutert «nødvendige konsekvenser».

Som militære ledere ser vi hver dag fra etterretningskilder og åpne kilder hvordan Russlands militære stilling har skiftet avgjørende mot vest. Dets styrker ruster opp og lærer av krigen i Ukraina, og omorganiserer seg på måter som kan øke risikoen for konflikt med NATO-landene.

De sier jo rett ut at Russland utgjør en trussel for Europa, som om den kalde krigen har gjenoppstått. Enkelte vil kanskje mene at hvis de seriøst mener dette, så er det kanskje en dårlig idé hvis Europa splitter seg fra USA.

De nevner at NATO-land i Europa skal øke forsvarsbudsjettene til 5 prosent av BNP, uten å nevne USAs president Donald Trump, som sto bak presset. Selvtilliten til de to militære lederne er på høyt nivå.

Som forsvarssjefer for to av Europas største sikkerhetsleverandører har vi en plikt til å forklare hva som står på spill, slik at folk kan forstå hvorfor våre regjeringer har forpliktet seg til den største vedvarende økningen i forsvarsutgiftene siden slutten av den kalde krigen.

Historien lærer oss at avskrekking mislykkes når motstandere oppfatter splittelse og svakhet. Hvis Russland oppfatter Europa på denne måten, kan det bli oppmuntret til å utvide sin aggresjon utover Ukraina. Vi vet faktisk at Moskvas intensjoner strekker seg lenger enn den nåværende konflikten.

Slik informasjon burde vel spres til befolkningen, hvis de seriøst mener at Russland vurderer å angripe Europa?

Forsvarssjefene er dog enige om at Europa er mektige, og deres forklaring er enkel.

NATO er den mest vellykkede militære alliansen i historien, og i dag er dens militære styrke uovertruffen.

Mesteparten av denne militære makten står USA bak. Da er det kanskje en god idé å beholde et godt forhold til Europas eneste allierte av betydning?

Det er flott at både britene og tyskerne nå satser på å forsterke sine militære evner. Men det vil ta mange år å bygge opp en militær styrke i Europa som virkelig kan forsvare oss.

I mellomtiden er det kun USA som kan sørge for Europas sikkerhet. Men USA har flere områder som betyr mye for dem, militært sett. Det er, tross alt, en viss avstand fra USA til det europeiske fastlandet.

Kanskje det er på tide at europeiske politikere kommer med en god forklaring på hvordan de skal løse dette enkle faktum?

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.