Barnas ve og vel står i fokus når EU forsvarer planer om inngripende sensurtiltak på internett, blant annet gjennom en varsler-app til mobilen.

Barn i EU har rett til å være på nett og «søke informasjon, lære, være tilkoblet og bli engasjerte medlemmer av samfunnet på en trygg måte», slår EU-kommisjonen fast i den nye handlingsplanen mot nettmobbing – cyberbullying.

Forleden informerte Document om en tilsvarende plan for antirasisme:

Antirasisme smøres på toppen av EUs anti­diskriminerings­lover

Barnas «digitale rettigheter» trumfer alt, noe som gjør at EU nå må innføre sensurlignende tiltak i stor skala, angivelig for å beskytte barn og ungdom. Blant tiltakene er en egen mobilapp hvor de kan melde fra om «skadelig innhold» på nettet.

Appen lar barn og ungdom rapportere innhold og «hendelser» anonymt til et «nasjonalt senter», lagre bevis på en sikker måte og få hjelp fra «relevante etater» hos myndighetene.

Kommunikasjonen beskriver de innskrenkende tiltakene, som skal iverksettes gjennom stadig flere lover og regler, som «empowering young people online» – å gi unge folk mer styrke og kraft til å ferdes på Internett.

To ensure young people are fully empowered, we are creating the right protection mechanisms

For å sikre at unge mennesker er fullt ut rustet [til å være pålogget nettet], lager vi de riktige beskyttelsesmekanismene.

Ikke uventet har EU-byråkratene kommet frem til at det de definerer som sårbare grupper, er mer utsatt for nettmobbing enn andre folk:

Kvinner, lavtlønnede husholdninger, folk med funksjonsnedsettelser, homoseksuelle, kjønnsforvirrede, etniske og religiøse minoriteter, samt migranter og flyktninger.

Profesjonelle kontrollører

Med innføringen av angiver-appen lover EU-kommisjonen samtidig å gi mer makt til såkalte betrodde flaggere. En «flagger» er profesjonell innholdskontrollør som rapporterer om «skadelig innhold» på nett.

Rapporter fra disse kreftene skal ha førsteprioritet i køen av innmeldte ulovligheter, antagelig noe på linje med Faktisk.no’s betalte direkteengasjement til fordel for Facebooks sensurregime.

EU-kommisjonen skal også ha inn nettmobbing i opplæringsopplegget for lærere, som fra før handler om «håndtering av desinformasjon», «digital kompetanse» og «digitalt velvære» (!).

Kommisjonen har dessuten flere digitale plattformer der det nå skal fokuseres mer på nettmobbing. Det gjelder blant annet Den europeiske ungdomsportalen og Den europeiske skoleutdanningsplattformen.

Også bekjempelse av «hatprat i idretten» er et satsningsfelt. Her lover kommisjonen å komme med en egen rapport.

Hvordan barns deltakelse i utformingen av politikk og tiltak for barns velferd kan forebygge mobbing, er uklart. Men dette er også nedfelt som et punkt i handlingsplanen.

Nettmobbing og «digital analfabetisme»

Bakteppet for planen er at nettmobbing angivelig er den vanligste årsaken til at barn og unge kontakter Safer Internet Centres‘ hjelpetelefoner i EU-landene. Temaet berøres i mer enn 15 prosent av alle henvendelser, ifølge EU-kommisjonen.

En studie kommisjonen henviser til, fra Verdens helseorganisasjon (WHO), viser at én av seks ungdommer rapporterer at de har opplevd nettmobbing. Én av åtte innrømmer at de selv har deltatt i slik mobbing.

Sosiale medier er selvfølgelig den farligste kanalen. Der kan det dukke opp både informasjon og desinformasjon, noe som ifølge EU krever opplæring for å unngå en slags digital analfabetisme. Begrepet som Medietilsynet vil vi skal bruke på norsk om det motsatte av denne analfabetismen, er «kritisk medieforståelse» (media literacy på originalspråket).

Bestemmelser om nordmenns medieforståelse er allerede innført i kringkastingsloven, slik Document skrev om for et år siden.

Medietilsynet skal blant annet rapportere periodisk til EU om hvordan det går med tiltakene for å styre nordboernes forståelse av det de hører og leser på internett.

Bannlyser seksuelt KI-materiale

Et eksempel på nettmobbing som nevnes i rapporten, er bruk av kunstig intelligens (KI) til å lage seksuelle deepfake-videoer som rammer kvinner og piker.

EU-parlamentet vedtok for noen uker siden, med stort flertall, å gå videre med et lovforslag som skal forby slike KI-tjenester og påby leverandører å vannmerke alle KI-genererte bilde- og videofiler.

Planen nå er at EU-kommisjonen skal utvikle en prototype av den varslede mobilappen, som skal være klar til høsten. EU-landene skal tilpasse den til lokale forhold, oversette og koble den til sine nasjonale hjelpe- og polititjenester. Løsningen er inspirert av Frankrikes «3018»-app.

Den franske organisasjonen som står bak appen og hjelpetelefonen 3018, ble allerede i 2010 Frankrikes første «betrodde flagger», noe som i alle år siden har gitt dem direktekanaler inn til fransk politi, øvrige myndigheter og sosiale medieselskaper.

Skal dele data om «skadelig adferd» med EU

På samme måte som for handlingsplanen for antirasisme, bes EU-landene nå om å samle inn data om «skadelig adferd på nett», som deretter skal sendes til EU for å kunne sammenlignes på tvers av landegrenser.

Brussel arbeider også med en felles europeisk løsning for aldersverifisering på nett, som vil føre til at absolutt alle må identifisere seg for å bevise at de er gamle nok til å få bruke internett.

Det blir med andre ord aldri nok reguleringer. EU-lover og -planer bygges på toppen av andre EU-lover og -planer.

Kravene strammes kontinuerlig til, så lenge det er pust igjen i EU-byråkratiet. Representantene i EU-parlamentet følger lydig etter. For barnas skyld, må vite.

Les også:

EUs elektroniske «slave-ID» er rett rundt hjørnet

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!

Kjøp «Et varslet energisjokk»!