⁸ For mine tanker er ikke deres tanker,
og deres veier er ikke mine veier,
sier Herren.
⁹ Som himmelen er høyt over jorden,
slik er mine veier høyt over deres veier
og mine tanker høyt over deres tanker.

¹⁰ For lik regn og snø
som faller fra himmelen
og ikke vender tilbake dit
før de har vannet jorden,
gjort den fruktbar og fått den til å spire,
gitt såkorn til den som skal så,
og brød til den som skal spise,
¹¹ slik er mitt ord
som går ut av min munn:
Det vender ikke tomt tilbake til meg,
men gjør det jeg vil
og fullfører det jeg sender det til.

¹² For med glede skal dere dra ut,
i fred skal dere føres fram.
Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere,
alle trær på marken klapper i hendene.
¹³ I stedet for tornekratt
skal det vokse sypresser,
i stedet for nesler
skal det vokse myrt.
Slik skal Herren få et navn,
et evig tegn som aldri slettes ut.

Jesaja 55, 8–13

Den kjente forfatteren og kritikeren av woke-samfunnet, Rod Dreher, er denne helgen på besøk på Skaperkrafts seminar Tenk i Oslo. Ikke overraskende har besøket blitt omtalt som kontroversielt i forkant. Rod Dreher har nemlig en forbindelse til USAs visepresident J.D. Vance, og da blinker alle varsellamper hos den politisk korrekte elite.

Men Rod Dreher er mer enn bare en venn av J.D. Vance, han er også en forfatter som i boka «Live not by lies» peker på de totalitære trekkene i vestlige samfunn. Rod Drehers budskap er nemlig enkelt: Vi må ikke verdsette noe annet enn sannheten, og ikke bøye oss for de progressives radikale ideer.

Dagens tekster er hentet fra profeten Jesaja og vitner om at Gud har større visdom enn oss, at han skaper liv og leder mot håp, glede og fornyelse.

Bibelen kan gi inspirasjon, retning eller legitimering av verdier, men den gir ingen direkte politiske programmer. Hva den gjør, er å peke på sannheten og Guds vilje med oss. Samtidig vitner Rod Dreher om en undertrykkelse under kommunistene som bør være en vekker for oss, han ser nemlig de samme totalitære tendensene hos Vestens liberale demokratier. Men det er som om vi ikke skal få lov til å drøfte slike observasjoner.

For hvorfor har det blitt slik at det er i orden for kirken å si ja til en liberal teologi som også sier ja til en svært liberal politikk, mens konservative blir møtt med kravet om ikke å blande troen og politikken?

Det er knapt noen som kritiserer Vestens liberale politikere, men det er altså akseptabelt å kritisere Rod Dreher. Eller: Når blir tro positiv moralsk inspirasjon i politikken, og når blir den et ødeleggende politisk verktøy?

Det var en gang vi forstod at et godt styre var avhengig av en god religion. En god religion fører nemlig til en politikk der resultatet blir gode lover som igjen fører til et byråkrati som etablerer en praksis uavhengig av kjennskap og vennskap.

Loven skulle være lik for alle, og den skulle beskytte oss mot overgrep. Vi tok for gitt at loven skulle overholdes, og at lovbrytere skulle bli møtt med en eller annen form for sanksjon.

Men dette idealet er i ferd med å forvitre. Nå ønsker vi en lovgivning som gir oss alle rettigheter, som lar følelsene definere hva som er sant eller galt, og vi heier på dem som arbeider for påståtte sårbare gruppers rettigheter. Sannheten har fått en underordnet betydning. Vi har egentlig hevet oss over Guds bud.

Men det er nettopp dette som er Rod Drehers budskap, at et slikt samfunn ikke vil klare å ta vare på friheten, men lede oss til den undertrykkelsen folket opplevde under kommunismen.

Og det er et farlig paradoks vi opplever, nemlig at ropet på stadig mer nestekjærlighet og individuell frihet i politikk og lovverk fører til at vi mister den friheten vi ønsker. En frihet uten grenser har nemlig kostnader vi snakker så altfor lite om, enten det gjelder åpne grenser, abort eller kjøp av barn fra surrogatmødre.

Rettsstaten og nestekjærlighetens nåde er to ulike størrelser og må holdes atskilt. Rettsstaten forutsetter likebehandling for loven, og at loven skal holdes. Men vi ser altså stadig flere som, i kampen for det gode, vil oppheve disse prinsippene. De vil ta sverdet fra staten fordi de misliker at skyldige mennesker lider. De glemmer at lov og orden er et resultat av dem som en gang hørte Ordet og ønsket å gå Guds veier.

Dette betyr ikke at vi ikke skal ha medlidenhet med den enkelte, men kristendommen legitimerer ikke en opphevelse av rettsstaten og opprettelsen av et samfunn der følelsene blir førende for hva staten skal gjøre.

Gjør vi våre egne tanker høyere enn Guds, vil vi miste den friheten vi en gang hadde.