Før jul var jeg på julebord med mat, sang og hygge. Da timen ble ganske sen, hadde middagen blitt til mange samtaler. Interessante, om alt mellom himmel og jord.

Selv havnet jeg i en samtale med en person som sa han ikke trodde på Gud i det hele tatt. Samtidig betrodde personen meg at han virkelig ville tro – men at det rett og slett ikke gikk. Grunnen var enkel: Verden ser ut som den gjør, mirakler skjer ikke, og livet fortsetter å bestå for det meste av motgang og prøvelser, også for de som er kristne. Så hvordan kan du tro?

Det er et berettiget spørsmål. Og det er ikke noe enkelt svar.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

4. søndag i åpenbaringstiden

Herre, til himmelen rekker din miskunn,
din trofasthet når til skyene.

Din rettferd er som mektige fjell,
som det store havdyp er dine dommer.
Herre, du berger både mennesker og dyr.

Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud!
I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.

De får nyte overfloden i ditt hus,
du lar dem drikke av din gledes bekk.

For hos deg er livets kilde,
i ditt lys ser vi lys.

Salmenes bok 36, 6-10