Det var den 8. august 2023 at regjeringen gikk ut med et «kraft- og industriløft for Finnmark» som besluttet å godkjenne Snøhvit Future-prosjektet. Dette er kjent som «elektrifiseringen av Melkøya» i dagligtale – selv om Melkøya alltid har vært elektrifisert gjennom sitt gasskraftverk. Regjeringen ga konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn, samt en 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya, slik at utbyggingen kunne settes i gang.

Ifølge regjeringens pressemelding skulle dette være en «viktig dag for industribygging og arbeidsplasser i nord, og for klimaet.» Problemet er at det blir ikke noen flere arbeidsplasser på Melkøya om man driver anlegget med landstrøm i stedet for gasskraftverk. Og det blir ikke noe mindre utslipp av plantenæring om man tar gassen fra Melkøya-gasskraftverket og sender den til tyske gasskraftverk. Det er faktisk bare kokkeliko, som det meste av klimapolitikken.

Fremskrittspartiet svikter krystallklart valgløfte

I februar skal Stortinget behandle et forslag fra Rødt om å stanse elektrifiseringen. Så sent som på landsmøtet i mai 2025 sa FrP tydelig nei til elektrifiseringen, og gjennom hele valgkampen lovet partiet å støtte omkampen for å stoppe galskapen. Den 9. januar ble det imidlertid klart at First House-partiet plutselig har snudd – og da er det ingen mulighet for at fornuften får flertall i Stortinget.

Begrunnelsen for denne plutselige kuvendingen er imidlertid interessant: Til NRK sier Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt at prosjektet «har gått for langt til å stanses», fordi 50 prosent av jobben allerede er gjort, og det er inngått kontrakter for nærmere 20 milliarder kroner som man uansett står økonomisk ansvarlig for.

– Vi har foreslått to ganger å stoppe elektrifiseringen av Melkøya, og ikke fått flertall på Stortinget. Man må stille seg spørsmålet: Hvor lenge skal man holde på med omkamper?

To problemer med Fremskrittspartiets begrunnelse

Alt dette visste FrP da de gikk til valg. Alle tallene var like krystallklare som fremdriften og kontraktene. Likevel fortsatte de å love folk i Finnmark å støtte omkampen. Og for det andre: Selv om prosjektet har «kommet for langt til å stanses», så forsvinner jo ikke de sviktende forutsetningene Arbeiderpartiet startet prosjektet på – og det får derfor ikke prosjektet til å fungere når det er ferdigstilt. I en videreføring av prosjektet kommer imidlertid alle de kommersielle aktørene til å få pengene de er lovet – det er sant.

Det har ikke kommet frem noen nye tall rundt Melkøya-galskapen siden valget. Det er heller ikke fremlagt noen ny, konkret og troverdig plan for hvor dette enorme kraftoverskuddet skal komme fra. Å kaste gode penger etter dårlige er en sosialistisk forretningsmodell. I tillegg risikerer FrP nå velgernes vrede for å redde Arbeiderpartiets baby, samtidig som de skader Finnmark og Nord-Norge – uten at det får «Snøhvit Future» til å fungere. Derfor må Fremskrittpartiets politiske C-moment være basert på noe annet enn fakta – men hva?

En utbygging basert på tryllestrøm og Disneyland-økonomi

Melkøya-prosjektet er et klima-panikktiltak, og har alltid vært bygget på fantasikraft som ikke finnes, for å oppnå CO₂-kutt fullstendig uten relevans. Når strømmen skal komme fra land, må det naturligvis bygges kabel-infrastuktur og et nytt kraftverk i nærheten som skal erstatte gasskraftverket på Melkøya. Ifølge regjeringen «må» denne strømmen komme fra nye ikke-fornybare vindturbiner, men de finnes ikke. Og dette vet Fremskrittspartiet.

Vindkraften er heller ikke under bygging, og den vil aldri bli bygget. Hvis den hadde blitt bygget, så ville den uansett ikke kunne forsyne Melkøya med strøm – om man så bygde ti tusen fuglekverner ute på havet. Melkøya trenger nemlig strøm 24/7/365, og det eneste «backup»-kraftverket som finnes, er (trommevirvel) gasskraftverket på Melkøya! For det vil ikke bli nedlagt. Da kunne staten tape milliarder, og der går grensen. Så Melkøya vil fortsatt bli drevet av gasskraftverk etter at utbyggingen er ferdig – såfremt man ikke saboterer det, slik man har gjort med kullkraftverket på Svalbard. Også dette vet Fremskrittspartiet.

Ja vel: Man kan argumentere med at ti milliarder er sløst bort, og kontrakter for 20 milliarder til er undertegnet. Det løser imidlertid ikke prosjektets fremtidige problemer. Og store verdier står naturligvis på spill for leverandører fra lokalt næringsliv i Finnmark. Å stanse prosjektet vil sette arbeidsplasser på spill, men de er uansett midlertidige under bygging, så det løser heller ikke prosjektets problemer. Dette vet Fremskrittspartiet.

Påstått «ansvarlige stemmer» mener også at det må være forutsigbarhet i det norske konsesjonssystemet, men det finnes uansett ingen forutsigbarhet i klimapolitikk. Og ja: Equinor, som har vært dumme nok til å si ja til dette prosjektet, forsøker angivelig å få Stortingets klimapolitikk til å bli lønnsom. Både regnestykket og fasiten foreligger for lengst: Det er et grønt pengesluk som bare blir større jo mer penger du kaster ned i det. Selv dette vet FrP nå.

Alt dette vet Fremskrittspartiets ledelse, så hvorfor snu?

Å holde valgløftet gjennom å støtte Rødts forslag i februar ville ikke kostet Fremskrittspartiet noe som helst. Det er lite trolig at forslaget ville fått flertall uansett, for MDG-partiet Høyre har bundet seg til å støtte Arbeiderpartiets prestisjeprosjekt uansett skadevirkninger. Å støtte stans i prosjektet vil bare være å vise ryggrad og integritet, samtidig som man sparker Høyre og Arbeiderpartiet i ballene. Igjen. For Ap ynker seg allerede:

Ap-ledelsen håpet å tape valget, så noen andre kunne overta den glovarme klimapoteten som truer alle tradisjonelle partier i Europa. EUs stattholder Jonas Gahr Støre har nemlig garantert at det skal produseres like mye vindkraft som Melkøya trenger – fordi vindkraftselgerne sa at dét var lurt. Nå sitter han fortsatt med ansvaret og vet han vil tape:

Vindkraftindustriens økonomiske tryllekunster er avslørt, nybyggingen har kollapset, konsesjonsbehandlinger står i byråkratisk stampe, folket hater vindkraft, og strømkundene er allerede rasende. Alt dette vet ledelsen i Fremskrittspartiet, så hvorfor snudde de? Vi inviterer naturligvis Fremskrittspartiet til både tilsvar og åpen debatt på Doc-TV.

Hva er løsningen for Melkøya?

I stedet for å gå sammen med Rødt for å stoppe galskapen, vil FrP foreslå å løse problemet ved forsyne Melkøyas kraftbehov med gasskraft uten CO₂-fangst. I E24 kaller FrP dette «å strekke ut en hånd for å hjelpe regjeringen med det kraftløftet som de ikke har klart å gjennomføre». Alle vet at Ap må si nei til det. Det er jo dét som har drevet Melkøya hele tiden. Dette ser mer ut som politisk spill enn å stå ved sine valgløfter.

Stadig flere snakker om kjernekraftverk i landet som ikke har uran, men derimot har endeløst med gass og holder gasskraftverkene i Tyskland i gang. Byggetid og byråkrati gjør imidlertid at det vil ta minst ti år å realisere kjernekraft, så det eneste logiske for Melkøya er naturligvis gasskraftverk. Når Tyskland bygger nye, hvorfor skal da ikke vi gjøre det? Hvorfor ikke stoppe pengesløsingen og opprettholde gasskraftverket på Melkøya som det er. Det er nemlig dét som vil skje.

Dette viser igjen hvor farlig klima-massehysteriet er. Det kortslutter all logikk, økonomi og fornuft, og erstatter politikk med tvangstanker: «Vi må oppnå klimamålene». Men det «må» vi naturligvis ikke. Klimamålene er bare viktige for politikerne som har lagt all sin prestisje i dem. Ingen andre land holder klimamålene. Og ingen strømkunder bryr seg om dem.

Derfor er det aldri for seint å trekke i nødbremsen. Det er derfor nødbrems er funnet opp.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Kjøp bøker fra Document Forlag her!