Over 500 mennesker er slaktet ned i Irans gater. Mens likene bæres bort, sitter Norges utenriksminister på kontoret sitt og produserer pressemeldinger om at han er «rystet».

Forskjellen på en europeisk byråkrat og en amerikansk handlingens mann har sjelden vært tydeligere.

Det er nesten rituelt nå. Hver gang det totalitære regimet i Teheran bestemmer seg for å massakrere sin egen befolkning, rykker Espen Barth Eide (Ap) ut med det samme forslitte manuset.

«Jeg fordømmer denne grove og uforholdsmessige volden på det sterkeste», sier Eide til NTB.

Han legger til at situasjonen er «dypt alvorlig» og at Norge «krever at Iran umiddelbart stanser volden».

Disse ordene koster ingenting. De forplikter ikke til noe som helst. Og verst av alt er at de ikke skremmer noen. Tror virkelig den norske utenriksministeren at ayatollaene, som akkurat nå har gitt ordre om å skyte 500 demonstranter, ligger våkne om natten fordi Arbeiderpartiet i Norge er «rystet»?

Den maktesløse byråkraten

Espen Barth Eide er kroneksempelet på den vestlige, liberale diplomaten. Han tror at konflikter løses med dialog, sterke verb i pressemeldinger og henvisninger til menneskerettighetene. Han representerer et system som har gjort karriere på å «følge utviklingen nøye» mens verden brenner rundt dem.

Sannheten er at denne typen diplomatisk ordgyteri er en gavepakke til regimet. Det gir mullaene visshet om at Vesten ikke kommer til å løfte en finger. Så lenge kritikken kommer i form av en NTB-melding og ikke i form av sanksjoner som svir, kan de fortsette å drepe.

Eide snakker om at grunnleggende rettigheter «systematisk undergraves». Det er en underdrivelse av dimensjoner. De undergraves ikke, de utslettes med automatvåpen. Men Barth Eides verktøykasse er tom. Han har bare ord.

Handlinger, ikke ord

Kontrasten til Donald Trump kunne ikke vært større. Mens europeiske ledere i årevis har forsøkt å snakke Iran til fornuft gjennom mislykkede atomavtaler og høflig diplomati, forsto Trump språket til Midtøstens diktatorer.

Makt.

Da Trump satt ved roret, og nå når han er tilbake, handler det ikke om å «fordømme». Det handler om konsekvenser. Trump-doktrinen overfor Iran var enkel: Maksimalt press. Han strupte økonomien deres. Han kuttet pengestrømmen til terrorgruppene deres. Og da regimets fremste terrorgeneral, Qasem Soleimani, ble for dristig, sendte ikke Trump en sint pressemelding. Han sendte en drone.

Det er dette som skiller en byråkrat fra en leder.

En byråkrat som Eide tror at verden styres av regler og intensjoner. En leder som Trump vet at verden styres av styrke og avskrekking.

Virkeligheten treffer

Når 538 mennesker ligger døde, deriblant 48 fra sikkerhetsstyrkene, som regimet har ofret i sin blodtåke, hjelper det ikke med norsk moralisering.

Iranerne som risikerer livet i gatene, opplever det ikke som støtte at Espen Barth Eide «krever fri tilgang til informasjon». De trenger at Vesten gjør det ulevelig for regimet å holde på makten. De trenger økonomisk kvelertak, teknologisk støtte for å omgå internett-blokkaden og en garanti for at de som skyter sivile, vil bli holdt ansvarlig – ikke med ord, men gjennom handling.

Donald Trump har vist at han er villig til å bruke de virkemidlene som faktisk fungerer. Han forstår at man ikke kan snakke et fanatisk regime til fornuft.

Mens Trump handler, sitter Espen Barth Eide igjen i Oslo og finpusser formuleringene sine. Det er trygt, det er korrekt, og det er fullstendig verdiløst for ofrene i Iran!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.