NTB og hovedstrømsmediene kaster seg over pressemeldinger fra Nuuk som sultne hunder. Narrativet er satt.

De grønlandske politikerne har signert en felles erklæring der de sier «nei takk» til Donald Trump og slår fast at de ikke vil være amerikanere. Det passer perfekt inn i bildet av den lille, stolte nasjonen som står imot den amerikanske bøllen.

Sannheten er langt mer ubehagelig for både København og den venstreorienterte pressen. Denne erklæringen er et spill for galleriet. Bak lukkede dører i Nuuk vet makteliten at veien til reell selvstendighet fra Danmark går via Washington.

Det finnes sterke krefter på Grønland som ikke ser på USA som en trussel, men som selve nøkkelen til frihet.

Pele Broberg og drømmen om dollar

For å forstå spillet, må man se på hvem som faktisk utfordrer det danske hegemoniet. Mannen som klarest har personifisert flørten med USA, er Pele Broberg fra partiet Naleraq. Som tidligere utenriksminister skapte han diplomatiske jordskjelv da han uttalte at han foretrakk amerikansk samarbeid fremfor dansk overformynderi.

Naleraq er et populistisk selvstendighetsparti som forstår realpolitikk. De vet at det årlige blokktilskuddet fra Danmark på rundt 4 milliarder kroner er lenken som holder Grønland fast. Hvem er den eneste aktøren som er villig til å erstatte disse pengene, og vel så det? USA.

Broberg og hans fløy har lenge argumentert for at en direkte forsvars- og handelsavtale med USA er snarveien til selvstendighet. De ser på Thule-basen (Pituffik Space Base) som en gullgruve som Danmark i dag forvalter, men som burde generert milliarder rett i den grønlandske statskassen.

Gruveindustrien raser mot miljøhysteriet

Det er ikke bare i politikken USA-vennene finnes. Det grønlandske næringslivet, spesielt innen gruvedrift, er i ferd med å kveles av EUs og Danmarks miljøkrav. Grønland sitter på verdens kanskje viktigste forekomster av sjeldne jordarter i Kvanefjeld (Kuannersuit). Dette er mineraler som trengs til alt fra jagerfly til elbiler.

Prosjektet eies av Energy Transition Minerals (tidligere Greenland Minerals). De har stått klare til å utvinne enorme verdier, men ble stoppet av den nåværende venstreradikale regjeringen (Inuit Ataqatigiit), som innførte et forbud mot uranutvinning.

Dette forbudet ble heiet frem av miljøbevegelsen i København.

Investorene og den pro-industrielle fløyen i det gamle maktpartiet Siumut raser. De ser at USA er desperate etter å bryte Kinas monopol på disse mineralene. Trump bryr seg ikke om symbolske miljøforbud. Hvis Grønland knytter seg til USA, vil amerikansk kapital og amerikansk lovgivning kunne åpne gruvene over natten. For grønlandske entreprenører betyr dette arbeidsplasser og velstand de aldri vil få under dansk/europeisk styre.

Siumut-leder Erik Jensen balanserer på en knivsegg, men partiet har sterke røster som tidligere formann Kim Kielsen, som var villig til å gå langt for å sikre gruveinntekter.

USA er allerede på innsiden

Mens mediene fokuserer på Trumps utspill om å «kjøpe» øya, har USA i stillhet flyttet brikkene sine i posisjon. I 2020 gjenåpnet USA sitt konsulat i Nuuk etter tiår med fravær. De lanserte en økonomisk bistandspakke på over 12 millioner dollar direkte til sivil samfunnsbygging og utdanning på Grønland.

Dette ble av danske politikere kalt en fornærmelse og et forsøk på å splitte Riksfellesskapet. For mange grønlendere var det første gang en supermakt snakket direkte til dem, uten å gå veien om utenriksdepartementet i København.

Valget mellom to onder

Den felles erklæringen fra Inatsisartut (parlamentet) handler om nasjonal stolthet. Ingen vil «eies». Men det er en gigantisk forskjell på å bli solgt og å inngå en strategisk allianse.

Når kameraene er slått av, står valget klart for Grønlands elite. Skal de forbli en dansk klientstat som må be om lommepenger hvert år, eller skal de bli en strategisk partner for USA og finansiere sin egen frihet med amerikanske dollar?

Mange i næringslivet og i partiene Naleraq og Siumut har allerede konkludert. De vil heller være en rik partner i amerikansk interessesfære enn en fattig lillebror i det danske kongeriket.

At de i dag skriver under på et papir for å roe gemyttene, endrer ikke det geopolitiske faktum at USA er fremtiden, og at Danmark er fortiden.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.