Danmarks statsminister Mette Frederiksen, lagmann Aksel V. Johannesen og Grønlands regjeringssjef Múte Bourup Egede under en pressekonferanse ved Flystasjon Aalborg den 27. august 2024. Foto: René Schütze / Scanpix 2024 via NTB.

«Og en spesiell hilsen sender jeg til det grønlandske folk.»

Det er i skrivende stund uvisst om kong Frederik kommer til å ytre disse ordene under kveldens nyttårstale, men det er ingen tvil om at mange internasjonale aktører for tiden kaster – om ikke kjærlige, så i hvert fall begjærlige – blikk på det nordligste medlemmet av det danske riket.

I mars var EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på Grønland for å innvie et EU-kontor i Nuuk – et initiativ som skal understreke EUs interesse for den store øya og den arktiske regionen. Ved samme anledning undertegnet von der Leyen, Grønlands regjeringssjef Múte Bourup Egede og statsminister Mette Frederiksen to samarbeidsavtaler til en samlet verdi av 94 millioner euro, som blant annet skal sikre forsyningen av ren energi og nye utdanningstiltak.

Like viktig fra et geopolitisk perspektiv var presidentens erklæring om at EU også vil investere i utvinning av kritiske råstoffer.

Hun er ikke alene. Flere andre er ivrige etter å få tak i den grønlandske undergrunnen og styrke sin innflytelse i den arktiske regionen. Mange observatører har merket seg at Arktis vil bli stadig viktigere geopolitisk og økonomisk i årene som kommer, og at Grønland vil bli en avgjørende brikke i maktkampen.

Donald Trump har med sin sedvanlige åpenhet kunngjort at han gjerne vil overta Grønland. Dette bør nok tas med en klype salt. Han innbiller seg neppe at Grønland vil la seg overta, eller at Danmark uten videre vil gi slipp på det som snart kan vise seg å være kronjuvelen i det danske riket. Snarere bør Trumps kunngjøring trolig ses på som en invitasjon til forhandlinger.

Og det er trygt å anta at USA vil presse på for en omorganisering av Grønlands status. I et intervju med Breitbart News nylig sa den fremtredende Arktis-eksperten dr. Walter Berbrick, professor ved US Naval War College og leder av dets Arctic Study Group, at Grønland er «et knutepunkt for USAs nasjonale sikkerhet og den frie verdens fremtid. Den geografiske posisjonen gir enestående strategisk tilgang til Arktis, Atlanterhavet og Stillehavet, og vil derfor gjøre det mulig for USA å overvåke og avskrekke trusler mot Nord-Amerika og dets NATO-allierte.»

I tillegg påpeker Berbrick at Grønland har store ressurser av sjeldne jordarter, som er avgjørende for utviklingen av avansert teknologi og militære systemer.

Han advarer mot at autoritære makter som Kina og Russland er klare til å dominere Grønland.

Kanskje avslører professor Berbrick hva Trump egentlig håper å oppnå med sin bryske uttalelse: et styrket «partnerskap» med Grønland og Danmark, som Berbrick beskriver som avgjørende for å motvirke «autoritær innflytelse og beskytte USAs og dets alliertes interesser i mange generasjoner fremover».

I lys av flere danske regjeringers uheldige opptreden i en rekke sammenhenger, er det grunn til å tvile på om Mette Frederiksen og Lars Løkke har noen anelse om hva som står på spill for Rigsfællesskabet – og hvilke muligheter som ligger i vente for både Grønland og Danmark hvis de vet å spille kortene sine riktig.

Ursula von der Leyen kan neppe forventes å komme med annet enn intensjonserklæringer, og man kunne derfor håpe at det var en voksen person til stede i utenriksdepartementet. Men dét er nok mange år siden.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.