Det er nesten rørende å se hvordan VG og New York Times nå omtaler Marjorie Taylor Greene.

Kvinnen som i årevis har blitt fremstilt som selve symbolet på alt som er galt med det republikanske partiet, en farlig konspirasjonsteoretiker og en trussel mot demokratiet, får plutselig opptre som et sannhetsvitne. Hva har skjedd? Har hun endret personlighet? Nei. Hun har bare gjort det eneste som gir deg tilgivelse i den liberale pressen.

Hun har angrepet Donald Trump.

VG gjengir nå ukritisk Greenes uttalelser om at hun har «modnet» og fått «mer dybde». Det er de samme mediene som tidligere har latterliggjort henne for uttalelser om «jødiske romlasere» og QAnon-konspirasjoner. Da hun var en av Trumps fremste støttespillere, fantes det ingen grenser for hvor hardt hun skulle tas. Hver setning hun ytret ble endevendt for å bevise at hun var gal. Nå, når hun kaller seg selv «naiv» for å ha støttet presidenten, blir hun behandlet med en silkehanske som avslører pressens sanne agenda.

Det er en åpenbar dobbeltmoral. New York Times rydder spalteplass til et «større intervju» der Greene får snakke ut om hvordan hun reagerte på Trumps tale under minneseremonien for Charlie Kirk. Da Trump uttalte at han «hater motstanderen sin», og Greene reagerte med avsky, passet hun plutselig inn i narrativet. At hun tidligere har anklaget demokrater for forræderi og antydet at de burde henrettes, er beleilig glemt eller tonet ned.

Nå er hun et offer for Trumps «giftige kultur».

Saken om Jeffrey Epstein-filene er også talende. Greene, som nå fremstilles som en varsler som ble truet av Trump for å ville frigjøre filene, var tidligere stemplet som en som spredte desinformasjon. Når hun nå hevder at Trump ringte og ropte at «vennene mine blir skadet» hvis filene kom ut, blir hun trodd på sitt ord. Hvor var denne tilliten til hennes vurderingsevne for to år siden?

Sannheten er at for medier som VG og New York Times, spiller det ingen rolle hvem avsenderen er, så lenge budskapet skader Donald Trump. Greene har gått fra å være en paria til å bli en nyttig idiot for venstresidens pressekorps. Det handler ikke om journalistikk eller jakt på sannhet; det handler om politisk opportunisme.

Når Greene nå trekker seg fra Kongressen og klager over drapstrusler fra sine egne tidligere allierte, møtes hun med en forståelse hun aldri var i nærheten av å få da hun sto på den andre siden. Det bekrefter bare det mange har visst lenge.

I disse redaksjonene er ikke moral et fast prinsipp, men et taktisk verktøy som justeres etter hvem man ønsker å ramme.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.