Erling Marthinsen 
USAs president Donald Trump vil ruste opp Argentina som en nøkkelalliert i Sør-Amerika. Målet er å redusere Kinas innflytelse i området.
Ankomsten av seks brukte F-16-jagerfly fra Danmark markerte tilbakevendingen av supersonisk jagerflykapasitet for det argentinske luftforsvaret etter flere tiår med britiske sanksjoner etter Falklandskrigen, skriver The Telegraph.
De fløy over Buenos Aires i formasjon på lørdag sammen med de tre amerikanske luftforsvarets tankfly som fylte dem med drivstoff under den transatlantiske reisen.
Washington ønsker å modernisere Argentinas knirkende væpnede styrker, og var drivkraften bak avtalen.
Trumps administrasjon vil styrke en viktig alliert i Sør-Amerika og holde kinesisk innflytelse i sjakk.
Dette forklarer en annen del av Washingtons strategi.
The Telegraph har fått vite at Washington har spilt en avgjørende rolle i å jevne ut forsvarsdiskusjonene mellom Buenos Aires og London.
Det er en utvikling på gang. Argentina er i forhandlinger med Storbritannia om å oppheve et våpenforbud som kan gjøre det mulig for det søramerikanske landet å kjøpe toppmoderne militærteknologi.
Den britiske regjeringen har så langt blokkert levering av britiskprodusert maskinvare, som inkluderer Martin-Baker-katapultseter som finnes i mange militære jetfly, samt avionikksystemer og annen avansert elektronikk.
Argentinas president Javier Milei ønsker å gjenoppbygge både Argentinas økonomi og landets militære kapasitet. Han sier til den britiske avisen:
«Det finnes ingen verdensmakter uten militær makt. Det finnes ingen land som teller i internasjonal sammenheng hvis de ikke kan forsvare sine grenser.»
Javier Milei med motorsag. Foto: Shutterstock
Det er interessant at Milei sier dette til en britisk avis, siden både Storbritannia og store deler av Vest-Europa har vid åpne grenser. Men det kan nok se ut som dette i hovedsak skyldes manglende vilje, ikke manglende evne, og det er en viss bevegelse i EU nå.
EU-landenes innenriksministre godkjente mandag et lovforslag som åpner for asylmottak utenfor EU. Norge følger opp i samarbeid med blant annet Italia og de nordiske landene.
Enkelte kommentatorer mener utviklingen skyldes press fra USA og Trump. Det virker plausibelt: USA har jo selv demonstrert at det er helt mulig å både stanse masseinnvandringen og samtidig starte med remigrasjon av illegale migranter.
Men danskene har snakket om slike løsninger i flere år, uten at noe har skjedd.
– Det har vært en hovedprioritet for vårt EU-formannskap. I Danmark har vi i mange år hatt et ønske om å skape et grunnleggende nytt asylsystem i Europa, sier Danmarks utlendings- og integrasjonsminister Rasmus Stoklund (S) ifølge NTB-TT-Ritzau.
Danmark har ledet an i denne prosessen, men også Italia, som dog sliter med sitt eget rettsvesen, som nekter Melonis regjering å sende migranter til Albania.
For å bli en permanent lov må avtalen først godkjennes i EU-parlamentet.
Mileis ønske om økt militær styrke kan også være motivert av et ønske om å bekjempe kriminelle gjenger som kontrollerer gatene i mange byer i Argentina, uten at akkurat F-16 jagerfly vil spille noen særlig rolle der. Men Milei ønsker å styrke alle avdelinger i de argentinske styrkene.
Det er over 43 år siden Falklandskrigen, som varte i 10 uker, 2. april – 14. juni 1982, mens Margaret Thatcher var britenes statsminister.
