En julegran er saget ned i Flekkefjord.

For byens lokalavis, Avisen Agder, synes den virkelige forbrytelsen ikke å være selve hærverket mot en kristen tradisjon, men at noen våger å antyde at gjerningspersonene kanskje ikke heter Ola og Kari.

Natt til søndag ble byens juletre vandalisert. Det er en trist, men dessverre stadig mer vanlig hendelse i det nye Norge. Men i stedet for å grave i hvem som faktisk holder i sagen, har lokalpressen innledet en jakt på tankekriminalitet.

Synderen er funnet, og det er visstnok Document.no og Tommy Robinson.

Mediene som moralpoliti

Avisen Agder bruker spalteplass på å konfrontere Document.no med spørsmål om vi «nører opp under mistenkeliggjøring» og hvilket «ansvar vi har for objektivitet». Bakgrunnen er at vår skribent Erling Marthinsen påpekte det åpenbare: Statistisk sett er oddsen lav for at dette er verket til kristne nordmenn.

Dette kaller lokalavisen for «konspirasjonsteorier».

Det er en interessant språkbruk. Når politiet står uten mistenkte, er det ikke en konspirasjonsteori å se hen til kriminalstatistikk og samfunnsutvikling. Det er mønstergjenkjenning. At juletresaken gikk viralt internasjonalt via Tommy Robinson, skyldes ikke at britene bryr seg om Flekkefjord, men at ødeleggelsen av kristne symboler oppfattes som et symptom på en vestlig sivilisasjon under press.

«Lokale pøbler» og offerrollen

Varaordfører i Kvinesdal, Ahmed Lindov (Ap), rykker raskt ut for å dempe gemyttene. Han blir «lei seg» over spekulasjonene og hevder dette er typiske «pøbelstreker» fra «lokale pøbler».

Det er mulig Lindov har rett. Kanskje er det lokale gutter på fyllerør. Men det endrer ikke det faktum at vi lever i en tid der julemarkeder i Europa må voktes av tungt bevæpnet politi, og der kristne symboler jevnlig angripes. At folk trekker slutninger basert på denne virkeligheten, er ikke «farlig ekstremisme», slik Lindov hevder. Det er en naturlig forsvarsmekanisme i et samfunn hvor tilliten er i ferd med å forvitre.

Det som derimot er farlig, er medienes ryggmargsrefleks: Å alltid beskytte minoriteter mot berettiget eller uberettiget mistanke, fremfor å ta hærverket mot majoritetskulturen på alvor.

Virkeligheten som forsvant

Erling Marthinsen svarte Avisen Agder ryddig:

«Vi drar ingen slutninger, vi skriver jo spesifikt at gjerningspersonen(e) er ukjent. Men kriminalstatistikk gir grunnlag for en mistanke».

Dette enkle resonnementet er nok til å sette lokalpressen i harnisk. De er mer opptatt av å arrestere Document for å nevne elefanten i rommet, enn å finne ut hvem som felte treet.

Når politiet står uten spor, og mediene er mest opptatt av å renvaske islam, forteller det oss at prioriteringslisten i redaksjonene er snudd på hodet. Juletreet i Flekkefjord kan reises igjen.

Tilliten til at mediene forteller oss sannheten om samfunnsutviklingen, er det verre med.