– For noen år siden avlyste jeg skolegudstjenestene. I fjor ble det presisert at forkynnelse på skolegudstjenester er lovlig. Likevel må man spørre seg: Er det riktig? Skriver Annette Dreyer, prest i Østre Aker og Haugerud menighet, i et innlegg i Aftenposten. Selv samarbeider hun med moskemiljøet om opplegg for skoleelever.

Presten samarbeider med Rabita-moskeen

Presten Annette Dreyer liker tydeligvis ikke at Den norske kirke fortsetter den lange tradisjonen med å tilby skolegudstjenester i tiden før jul. Men islam vil hun gjerne tilby for skoleelever. Som da hun tidligere i år samarbeidet med Djamel Selhi fra Rabita-moskeen om et skoleopplegg for elever fra 6. trinn ved Bryn skole i Oslo. 14. april i år skrev Djamel Selhi på Facebook:

I dag representerte jeg Rabita-moskeen, sammen med Annette Dreyer, prest i Østre Aker og Haugerud menighet, i et skoleopplegg for 6. trinn på Bryn skole – et opplegg vi har fått gleden av å gjennomføre for andre år på rad. Hensikten med opplegget var å hjelpe elevene til å forstå hverandre bedre og til å utvikle evnen til å se ting fra ulike perspektiver. Det ble en svært vellykket dag, og vi er takknemlige for muligheten til å bidra til økt forståelse, dialog og fellesskap blant de unge.

Presten Annette Dreyer har samarbeidet med Djamel Selhi fra Rabita-moskeen om et opplegg for skolebarn, to år på rad. Foto: Facebook.

14. april i år var mandag i påskeuken, eller Den stille uke, eller Den hellige uke, som den også kalles. Vi vet ikke om det var det kristne budskapet som var av interesse for presten og moskeen. Annette Dreyer har, som flere prester og biskoper i Den norske kirke, en god del samkvem med moskemiljøet. Og hun har også besøkt Rabita-moskeen. Eller som Djamel Selhi skrev på Facebook i september 2023: «Hyggelig besøk av Annette Dreyer fra Haugerud menighet til Rabita moskeen.» Det sto ikke noe om hva de diskuterte eller la planer om.

Samarbeider med Brorskapet?

Rabita, eller Det islamske forbundet, som de også kaller seg, er et miljø som blant annet av forskeren Sameh Egyptson anklages for å være en del av Det muslimske brorskap, en islamistisk organisasjon som er forbudt av flere muslimske land, som Egypt og Jordan, og som president Trump i USA sier han vil terrorstemple. Ettersom han mener at det miljøet er til fare for vestlige samfunn, noe det tydeligvis også er for en del islamske land.
Document skrev også tidligere i år om dette moskemiljøet, som blant annet skal bygge stormoske midt i Oslo for 350 millioner kroner, og som har hatt ledere som hyller Hamas og Det muslimske brorskap.

Bygger stormoské til 350 millioner – Ghozlan hyller Brorskap-leder og Hamas

Haugerud kirke, den ene av de to kirkene i Dreyers menighet, var også involvert da islam ble feiret på ungdomsskolen på Haugerud i 2022, det vil si under ramadan.

«Det ble en skikkelig flott iftar-fest for de over hundre barn, ungdom og voksne som fikk presset seg inn i samlingssalen på ungdomsskolen søndag kveld. Alle fikk plass ved fint oppdekkede langbord, og da fasten ble brutt klokka 20.26, var det masse god mat å få. Alt var laget til og planlagt av ungdommene i ungdomsrådet i Haugerud IF og fra ICC Alna. Dette er ungdommer som har vist mange ganger at de både vil og kan! Festen startet med en panelsamtale mellom representanter fra ungdomsrådet, ICC Alna, Haugerud kirke og Haugerud IF, ledet av Irvin Garcevic», het det i en post som ble lagt ut på Facebook 11. april 2022. Det vil si midt i påskeuken. Så kirken var med på islamfest palmesøndag det året. På en skole.

Begeistrede ateister

Det er vel ikke noe galt i og for seg, å ha en viss dialog med andre, også hvis det dreier seg om miljøer som enkelte mener er ekstreme? Det som er mer underlig av en prest, er kombinasjonen samarbeid med dem som jobber for islam, samtidig som en nedlegger kristne tradisjoner i egen kirke. Noe som ikke minst ateister tar til inntekt. Eller som det heter i en slik gruppe, som delte innlegget til Dreyer:

«En prest som forstår hvor galt det er med skolegudstjenester!»

Også Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund, er begeistret for presten som har nedlagt skolegudstjenestene, og skriver på Facebook:

«Det er så godt å lese Annette Dreyer, prest i Østre Aker og Haugerud menighet i Den norske kirke, sin tekst i Aftenposten om hvordan hun som prest avlyste skolegudstjenestene og erstattet det med et samarbeid om ekskursjon til Kirken.»

Presten la ned skolegudstjenestene

Oslo-presten Annette Dreyer skriver i innlegget i Aftenposten at hun som prest faktisk har kjent på noe fint og verdifullt ved skolegudstjenestene. Som høytiden, fellesskapet og stolte elever. Likevel mener hun det er på tide å tenke nytt. Nærmere bestemt å nedlegge skolegudstjenestene. Noe hun alt for flere år siden sørget for i sitt område. Hun angir ikke når det skjedde, men i innlegget forsøker hun å forklare hvorfor, og hva som «vokste frem i skolegudstjenestens fravær».

Liker ikke «norske verdier»

Ikke alle elever deltar på skolegudstjenesten. Slik bidrar skolegudstjenesten til at klasser splittes, og elever står overfor valg som kan bli vanskelig å navigere i. Flere skoleledere jeg har snakket med, har bekreftet dette: Skolegudstjenestene kan skape uro blant elevene fordi de indirekte avkrever et valg som gjerne knyttes til elevenes religiøse posisjon. I tillegg utløser skolegudstjenesten ekstraarbeid for skolene, som må lage et likeverdig opplegg for elevene som fritas.
I likhet med alle andre gudstjenester er også skolegudstjenester en arena for forkynnelse. I fjor ble det presisert at forkynnelse på skolegudstjenester er lovlig. Likevel må man spørre seg: Er det riktig? Er det rimelig at elevene, som representerer mangfoldet av Norges befolkning, skal forkynnes for i skoletiden?
Det er påtagelig at skolegudstjenester er en tradisjon som av mange kobles til «norske verdier». Det er problematisk i et mangfoldig og liberalt samfunn der vi vil ha plass til alle, skriver hun i innlegget.

Men islamske verdier har presten Annette Dreyer kanskje ingen problemer for, ettersom hun i hvert fall i et par år altså har samarbeidet med det som kanskje er det mest omdiskuterte moskemiljøet her til lands, om et skoleopplegg for norske skoleelever. Hun har ikke noe imot at skolelever får høre Juleevangeliet, såfremt det skjer i riktige rammer, som altså er utenfor den gamle skolegudstjenesten. Og hun er selvsagt ikke fremmed for at elever får besøke moskeer, noe de faktisk gjør i veldig stor grad.

Forståelse for ulikt troende

Det gjør noe med dynamikken i en klasse å møtes slik: Elevene møter noen som kanskje representerer noe annet enn dem selv, de får oppleve og utforske et hellig rom, og de får mer kunnskap og forståelse for ulikt troende. Dette er gode erfaringer å ha med seg når vi skal bygge et tolerant samfunn med respekt for hverandres ulikheter, skriver presten i innlegget.

Annette Dreyer har i likhet med mange andre i presteskapet samarbeidet med andre fra moskemiljøet. Som Arshad Jamil, nestleder i Muslimsk Dialognettverk og representant fra den pakistanske  ICC-moskeen (Islamic Cultural Centre).

Da Annette Dreyer gikk i rosetog for Tamima, myrdet av en tysk-serbisk unggutt i august, var det skulder ved skulder med blant andre Arshad Jamil. Det viser bilder Jamil la ut på egen Facebook-vegg.

Da Jamil takket av fra STL Oslo – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i mars, skrev han på Facebook:

Jeg kan aldri glemme hvilke rabalder det ble skapt av mine egne trosfeller i min tidligere paraplyorganisasjon. Det ble startet en svertekampanje mot min moské og meg fordi de hadde av en eller annen finurlig måte klart å lese ut fra stiftelsesdokumenter at moskeen min hadde akseptert Ahmadiya som ekte muslimer.

Altså at kirkens (og Kongehusets) samarbeidspartner i mange sammenhenger, ikke ser ut til å anerkjenne ahmadiyya-muslimene som muslimer. De som sier de er i Norge fordi de er forfulgt av Pakistans muslimer.

Ellers er det mye «dialog» ute og går, som Jamils tagging fra rosetoget for etiopiske Tamima viser: «Arshad Jamil er sammen med Basim Ghozlan og 15 andre», og tagget blant andre presten Annette Dreyer, Umar Ashraf fra Antirasistik Senter, ordfører Anne Linboe, imamene Faruk Terzic og Senaid Kobilica, Djamel Selhi og Christian Lomsdalen fra Human-Etisk Forbund.

Men hva med respekten for våre verdier, vår religion og våre tradisjoner – har prest Annette Dreyer og moskemiljet respekt for dét? Den respekten begynner visst å svikte både her og der i Vesten, ikke minst blant skoleledere og en del prester.

Koranen sentral i skolegudstjeneste i Oslo: – Alle må føle seg inkludert