Det sies at hvis du vil forandre verden, må du begynne med deg selv.

Kanskje vi burde prøve det perspektivet på denne første søndagen i Advent? Å felle huden, så å si, å gi slipp på det som tynger oss og ødelegger oss – og gjøre endringer i livene våre som bringer oss litt nærmere hvordan vi ønsker å være, hvordan vi ønsker å leve. I forholdet vårt til oss selv, til våre medmennesker og til Gud.

Vel, hvorfor ikke?

Hvis vi ønsker å forandre noe utenfor oss selv, må vi begynne med oss ​​selv. Ja, ikke bare med oss selv, men i oss selv.

Og faktum er at søndagens evangelietekst nettopp taler om en ny begynnelse, om hva som kan – og vil – komme når vi gir slipp på det gamle og fyller tomrommet i oss med noe nytt og bedre.

Eller for å snakke med et adventspassende språk: Erstatter mørket med lys.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

YouTube:

Norsk tekst er tilgjengelig for sangen på YouTube.

1. søndag i adventstiden

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.

Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn.

Luk 4, 16–22