NRK klarer aldri å legge fra seg den politiske aktivismen når de skal formidle nyheter. Et ønske om å lede folk til «riktig oppfatning» av virkeligheten skinner alltid igjennom, i stedet for objektiv informasjon og tørre fakta. Nok et eksempel på det ser vi i artikkelen «Færre skroter bilen: Bruker heller flere tusen på deler», av journalist Elisabeth Sandve i NRK.
I artikkelen får vi innsikt i et ganske merkelig fenomen: I løpet av de siste seks årene har antallet biler som skrotes, sunket med 30 prosent. Stokstad AS utenfor Oslo sentrum pleide f.eks. å ta imot 3500 biler til vraking hvert år, ifølge NRK, og på få år har antallet sunket til rundt 1500 biler. Alle andre statistikker peker også i samme retning: Færre skroter bilen og velger heller å reparere – og da gjerne gjøre reparasjonene selv. Men hvorfor?
Fakta: Langt færre biler skrotes, og flere repareres
Det er ikke noe galt i det faktuelle rundt at færre biler skrotes. Feilen oppstår når Sandve skal begrunne hvorfor dette skjer. Siden hun antagelig ikke har noe særlig greie på bil eller mekking, bruker NRK en KI-tjeneste fra OpenAI for å «kvalitetssikre innholdet før publisering». Men alle som har litt greie på AI, vet at man bare får et svar som er gjennomsnittet av alt som ligger på nettet, og det er enkelt å presse AI til å tilpasse svar til egne meninger. KI er ikke en faktasjekk – det er journalistisk latskap. Så la oss se litt nøyere på fakta.
NRK-artikkelen oppgir at årsaken til fenomenet ligger i økonomiske faktorer som høyere renter og dyrere biler, som gjør at folk velger å vedlikeholde fremfor å kjøpe nye biler. Flere nordmenn velger å reparere bilene sine selv, fordi det er blitt lettere med f.eks. instruksjonsfilmer på YouTube, noe som også har ført til kraftig økt salg av nye bildeler fra nettportaler som Skruvat.no samt salg av reservedeler hos bilopphuggere. Så langt alt vel.
NRK graver ikke dypt nok i fenomenet
NRK nevner ikke med et ord at verkstedsprisene i Norge har eksplodert – det vet alle som har oppsøkt et verksted. En enkel service som før kostet 1500 kroner, koster nå 4500, uten at jobben er blitt noe større. En originaldel som før kostet 500 kroner, koster plutselig 2500. Et 70-kroners oljefilter av papp koster plutselig 600 kroner. En stor verkstedsregning i 2015 var på 5000 kroner, nå er dét småpenger.
I tillegg har det tilsynelatende oppstått en ukultur ved verksteder som gjør at de insisterer på å reparere ting som egentlig ikke behøver å repareres – fordi folk får mindre og mindre greie på bil. Her er bremser favoritten, fordi dette er raske og billige penger for verkstedene, men ikke for kundene. Men for å overleve har ikke verkstedene noe annet valg enn å skrive regning med gaffel:
De siste fem årene er bilverksteder truffet av en hel tsunami av meningsløse EU-reguleringer, lover og avgifter som forvansker og fordyrer driften. Kombiner det med priskrig på nye biler og stadig dårligere marginer, så er de økte verkstedsprisene et spørsmål om å overleve. Og siden halvparten av nordmenn flyter over av penger, plager ikke prisveksten dem. Men hva med den andre halvparten?
Færre biler skrotes. Men hvilke biler – og hvorfor?
Halvparten av nordmenn får stadig dårligere råd, og mange er allerede fratatt sine muligheter til noensinne å eie egen bolig – og langt mindre ha råd til luksusen det er å kjøpe ny bil. Da er man henvist til bruktbilmarkedet, som er cirka fem ganger større enn nybilmarkedet, men det er ett problem: Det selges ikke lenger drivstoffbiler i Norge, fordi myndighetene har sabotert det frie bilmarkedet med absurd avgiftspolitikk. Dette betyr at tilgangen på nyere brukte drivstoffbiler er i fritt fall.
Dette betyr igjen at verdien på brukte drivstoffbiler øker, noe som igjen betyr at biler som det som før ikke lønte seg å reparere, nå lønner seg å reparere. Ikke minst hvis man er litt handy og evner å bytte bremser og slitedeler selv, og evner å holde rusten tilbake – til tross for politikernes miljøkriminalitet med ekstrem salting av bymiljøet.
Nei da – jeg har ikke glemt at alle kjører bruktbil, også de som nylig kjørte sin nye elbil fra forhandleren. (Verditapet er kolossalt allerede etter en time.) Jeg har heller ikke glemt at det er masser av brukte elbiler på Finn.no, men politikere har vært trollmannens læregutt, fordi politikere ikke kan noen ting om bil: De tror brukte batteribiler er akkurat som brukte drivstoffbiler. Og dét er helt feil.
Batteriet er en kjemisk slitedel, akkurat som innholdet i drivstofftanken
Batteribiler er slett ikke som vanlige biler. De bare ser sånn ut. De skiller seg ut på flere måter, fordi de er 40 % dyrere å produsere, tyngre, har mer motorkraft, kortere og varierende rekkevidde etter vær, last og temperatur, mye dyrere deler og er digitalt kompliserende med behov for stadige oppgraderinger. Det siste har også ført til en stor oppblomstring av tilbakekallinger og verkstedsbesøk for bileierne.
Rent praktisk kan ikke batteribiler tilfredsstille enhver bileiers behov, og det finnes en relativt stor andel bileiere som aldri vil ha batteribil – i hvert fall ikke med dagens batterier. Det finnes en enda større andel bruktbilkjøpere som aldri vil kjøpe brukt batteribil, nettopp fordi batteriet har garantitid og koster mer enn bruktbilen er verd. Og helt marginalt få «gjør-det-selv»-mekanikere vil skru på sin egen batteribil. Bare å jekke dem opp, er skummelt nok, fordi det er fort gjort å skade batteriet.
Å kjøpe brukt drivstoffbil er noe helt annet, fordi man ikke trenger å være elektriker; systemene er enklere og mer kjent, det finnes et hav av billige brukte deler, billige nye deler, håndbøker, YouTube-filmer, og ikke minst: Drivstofftanken blir aldri utslitt, veier bare 50 kilo fulltanket, og koster bare noen tusenlapper hvis den punkteres. Dette er grunnen til at drivstoffbiler blir veteranbiler. Batteribiler blir det ikke.
NRK vil ikke spre tvil om «elbil-overgangen»
Det er en etablert sannhet i norsk offentlighet at drivstoffbiler er historie. 100 år og ferdig med det! Dette var sannheten i resten av EU også, helt til konsekvensene begynte å synke inn: Store subsidier må til for å holde salget oppe, verditapet ødelegger hele bruktmarkedet, mangelen på infrastruktur er ødeleggende, og problemet med resirkulering eskalerer raskt. Samtidig er EUs bilindustri i ferd med å klappe sammen etter at politikerne ga Kina historiens dummeste gavepakke.
Norske politikere og norsk offentlighet forholder seg ikke til disse faresignalene. NRK later også som om hele EU er i ferd med å bare selge batteribiler, som i Norge, og det er så langt fra sannheten det er mulig å komme. Sannheten er at klimapolitikken er i ferd med å «cubafisere» bilparken i Norge – navngitt etter fenomenet på Cuba hvor gamle amerikanske biler fra før revolusjonen fortsatt holdes i live av mangel på bedre alternativer.
Å ta vare på gamle biler er den beste miljøpolitikken noen kan tenke seg, men myndighetene saboterer dette ved å øke drivstoffavgifter, klimaavgifter og innføre stadig mer ekstreme EU-godkjenningsregler. Målet ser ut til å være å skape så stor kjøpefest som mulig på kortlivede nye batteribiler for å maksimere ressursbruken og forstørre berget av drivbatterier ingen er forberedt på å håndtere. Da ser det nemlig ut som om norske klimapolitikere har hatt rett og har vært flinke og fremsynte. Og dét er feil.
De fatter ikke hva de holder på med!
Kjøp «Et varslet energisjokk»!

