Nordmenn har åpenbart nok av penger, for de har kjøpt nye batteribiler som om det var øl på en oktoberfest. Særlig forunderlig er viljen til å kjøpe bilmerker som ingen har hørt om før, uten historikk for et robust servicenettverk, uten tilgang på hverken nye eller brukte deler, og uten noen garantier for verditap og annenhåndsverdi. Det gjelder ikke minst de 369 modige eierne i Norge som valgte det nye bilmerket Fisker – for dårlige nyheter strømmer på:

Stadig større problemer for Fisker

Fisker har lenge vært i alvorlige økonomiske vansker, og mange produsenter sliter nå med store problemer. Den 7. mai meldte Fisker at de legger ned showrommet i Vestby, og bilene flyttes til Røyken Næringspark. Den 11. mai gikk Broom.no ut med en artikkel hvor forsikringsbransjen advarer Fisker-eiere mot forsikringssvindel, og har bestemt at eiere av nykjøpte Fisker ikke vil få kjøpt kaskoforsikring, bare ansvarsforsikring.

Det kommer som et resultat av konkursspøkelset, samt at Fisker ikke klarer å levere reservedeler, noe som igjen har gitt tilfeller i utlandet hvor nesten nye biler blir skrotet selv med minimale skader. Nå frykter bransjen at Fisker-eiere vil spekulere i å påføre bilen skader for å få refundert pengene sine, siden det er nærmest umulig å få solgt bilene på bruktmarkedet.

Det kommer igjen som et resultat av at batteribiler er gjennomdigitaliserte, og ved en konkurs risikerer bileierne av et merke som ikke lenger eksisterer, å stå igjen uten garantier, uten servicenett, uten tilgang på deler og digitale oppgraderinger av bilens software, noe som innebærer at bilen når som helst ikke lenger kan brukes. Og da er bilen man ga 500.000 kroner for et år tidligere, i praksis bare verd 3500 kroner i vrakpant.

Nordmenn elsker å gamble på batteribiler

Norske medier og bilorganisasjoner er fortsatt menighetsblader for myndighetenes batteribil-ambisjoner, og dermed er de fleste nordmenn helt uvitende om de massive problemene som den politiske tvangsinnføringen av batteribiler faktisk er i ferd med å skape i Europa. Problemene til Fisker har imidlertid fått en del medieomtale, og ryktene går, så de fleste bør vel ha fått med seg at den overbevisende reklamen ikke nødvendigvis er den hele og fulle sannhet. Men nei da:

Selv om det ser svart ut for fremtiden, registreres det fortsatt en og annen ny Fisker Ocean her i Norge. Som for de fleste batteribilmerkene er det nemlig ren konkurranse om hvem som kan lage den beste glansbilde-reklamen og gi størst rabatt på nybilen. Å selge biler med tap har blitt en helt ny konkurranseøvelse i næringslivet, og folk lar seg friste i troen på at det er «billig».

I tillegg til fantastiske rabatter har bransjen eksplodert i kreative finansieringsordninger og leasingavtaler som får nybilkjøpet til å se billig ut, og folk har kjøpt som gale. Alt tyder derfor på at norske familier flyter over av penger og bryr seg null og niks om kostnader, risiko, regnestykker, verditap eller annenhåndsverdi. Det viktigste er å ha noe nytt å skryte av. Bilsalget i 2022 tyder på det.

Batteribiler er laget for nybilmarkedet, drivstoffbiler er laget for bruktmarkedet 

Europeiske politikere med klimapanikk har gjort samferdselssektoren til sin egen lekestue for å forsvare sine meningsløse personlige «klimamål». Politikken deres er preget av rask samferdelsrevolusjon basert på «store visjoner» og tvangsinnføring av nye batterikjøretøy gjennom subsidier og særfordeler, men som egentlig baserer seg på folks vilje til å kjøpe brukte batterier.

Hvor forvridd dette er, ser man ved å studere bilreklamen som dominerte for bare 15 år siden: Da handlet reklamen om personlige valg, tilbudet var tilpasset forskjellige behov og markedets etterspørsel, og nøysomhet, kvalitet, økonomi, trygghet og annenhåndsverdi var de viktigste salgsargumentene. Alt dette er borte i dagens batteribil-reklame: Nå handler det kun om glansbilder, digitalt jåleri og fuksjoner, skjermstørrelse, nybilverdi, hestekrefter og ikke minst rekkevidde.

Fisker har pr. mars produsert 10.200 biler av sin Ocean-modell, men har solgt bare ca. 5000 av disse. De viktigste salgsargumentene har vært design, 544 hestekrefter og rekkevidde opptil 707 kilometer for optimister – men når ble den slags viktig for familiens hverdagsverktøy? Trenger du en bil med 544 hk og som (kanskje) går 700 km på én «tanking»? Eller trenger du en bil som dekker ditt kjøremønster og behov, og som bevarer verdien sin lengst mulig?

Mange paradokser

På bare få år har politisk press, PR og reklame snudd opp ned på bilmarkedet og skapt utrolige paradokser: Mens politikerne snakker om å senke forbruket og bekymrer seg for husholdningenes gjeldsgrad, fører de en politikk for å skape kjøpefest på nye luksusbiler. Mens bilsalongene fylles opp av batteribilier med synkende salg, øker salget av drivstoffbiler på Finn.no. Snakker du med Tesla-eiere, er de alltid superfornøyde, selv om de eier bilen med flest feil.

Samtlige bilforhandlere i Norge har villig latt seg omskape til et politisk verktøy for «det grønne skiftet», fremfor å tenke butikk. Det har ikke vært tegn til protester eller motstand mot politikernes samfunnseksperiment, og ingen forhandlere, foruten Skoda og Toyota, har vist noen vilje til å tenke langsiktig og forsiktig og beholde drivstoffbil-utvalget så lenge som mulig. Resultatet av dette ser du hvis du går innom en Ford-forhandler: Dette var engang Norges mest solgte bilmerke, med et modellutvalg for ethvert behov. Nå er bilsalongene tomme, og utvalget er begrenset til batteri-mustang og monstertrucker.

Og så dette paradokset: Samtlige batteribileiere insisterer på at rekkevidde er fullstendig uproblematisk – så hvorfor handler da all bilreklame om hvem som kan skryte på seg størst rekkevidde? Hvorfor er dét så viktig, når batteribileierne sier at det ikke er viktig? Du finner ikke en bilreklame fra 2000-tallet som skryter av hvor stor drivstofftank en bil har. Det ville ikke vært mange kunder å vinne på dét. Nå er det avgjørende, og det beviser at batteribiler ble innført prematurt.

Misforstå oss rett: Batteribil fungerer helt glimrende for dem som har et visst bruksmønster. Men ikke for dem som har helt andre kjøremønster og behov. Dessverre er alle slike markedskrefter og behov tilsidesatt av politiske årsaker.

Du kommer til å betale dyrt for det. Vent og se!

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.