Under et ministermøte i Luxembourg 25. oktober nektet Hellas å signere EUs felles posisjon foran FNs klimakonferanse COP30 som går av stabelen i Brasil i november iår. Årsaken er uenighet om en internasjonal avtale om «grønn» skipsfart.

Greske myndigheter krever blant annet at formuleringer som viser til International Maritime Organization’s (IMO) utkast til nullutslipps­regler for skipsfarten skal fjernes.

Ulmende skepsis til EUs klimastrategi

For Hellas, som er en av verdens ledende sjøfartsnasjoner, handler det om realisme: Restriksjoner som i praksis vil øke kostnadene for skipsrederiene kan medføre at maritim virksomhet flyttes ut av Hellas og EU. Ifølge miljøminister Thodoros Skylakakis vil en forpliktelse om nullutslipp true over 200.000 greske arbeidsplasser.

IMOs forsøk på å komme frem til sektorspesifikke regler for nullutslipp, ble i praksis satt på vent da USA motsatte seg deler av rammeverket.

Uenigheten synliggjør en ulmende skepsis til EUs klimastrategi. At en avtale USA har avvist fortsetter å skape brudulje innad i EU, kan antyde at det for EU handler mer om politisk posisjonering enn realpolitikk.

Å drive frem «netto null»-regler for en global sektor før teknologien er moden og infrastrukturen på plass, kan påføre nasjoner med stor maritim profil urimelige byrder. Det gjelder også Norge – som fortsatt er blant verdens ledende skipsfartsnasjoner.

Norskeide rederier kontrollerer skip og offshore-enheter med en samlet dødvektstonnasje på mellom 50 og 55 millioner tonn. Dette plasserer Norge blant de største skipsfartsnasjonene i verden – i selskap med land som Hellas, Kina, Japan, Syd-Korea, Tyskland, Singapore, Taiwan, Hong Kong, Danmark, USA. Mye av den norske flåten seiler under bekvemmelighetsflagg.

 

Kjøp Kents bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.