Sarah Pochin, nyvalgt parlamentsmedlem for Reform UK, angripes knallhardt etter sine uttalelser om fargede i reklamer.

På fredag sa  Sarah Pochin til Talk TV:

«Det gjør meg gal når jeg ser reklamer fulle av svarte mennesker, fulle av asiatiske mennesker, fulle av mennesker som er alt annet enn hvite.»

«Asiatiske» på engelsk betyr vanligvis pakistanere og andre (stort sett) muslimer. Reaksjonene kom umiddelbart, og på et tilnærmet hysterisk nivå.

«Backbenchers» som ingen har hørt om, krever at Pochin mister sin posisjon. Labours justisminister og visestatsminister David Lammy sa at uttalelsene var «onde, ekle og rasistiske» og ønsker at hun skal få sparken.

Helseminister Wes Streeting sa at det var «rasistisk» av en Reform-politiker å hevde at hvite mennesker ikke lenger er representert i reklamer. Streeting uttrykte også sin indignasjon på X.

«(Programleder) Chris Philp hadde seks muligheter til å fordømme Reform-parlamentsmedlem Sarah Pochins rasistiske kommentarer. Han nektet. Dette er hva Tory-partiet har blitt. For svakt til å stå imot Reform.

Labour er tydelig – det er ikke plass for denne politikken i det Storbritannia vi bygger.»

Statsminister Keir Starmer sa til BBC:

«Det er sjokkerende rasisme, og det er den type ting som vil rive landet vårt i stykker. Og det sier alt om Reform. Og Nigel Farage har noen spørsmål å stille.

Enten anser han det ikke som rasistisk, noe jeg synes er sjokkerende i seg selv, eller så anser han det som rasistisk og viser absolutt ingen lederskapsevner.»

Pochin har også fått kritikk fra Det liberale partiet og enkelte i Det konservative parti.

Pochins uttalelse kom som svar til en seer på TalkTV som klaget over demografien i reklamen, skriver The Telegraph.

Selvsagt overser alle de hysteriske kritikere glatt den andre delen av uttalelsene til Pochin. Den siste delen er klippet bort fra alle de rasende innleggene på X og andre sosiale medier.

Pochin fortsatte nemlig slik:

«Det gjenspeiler ikke samfunnet vårt, og jeg føler at den gjennomsnittlige hvite personen, den gjennomsnittlige hvite familien, ikke lenger er representert.»

Pochin mente at den skjeve demografien i reklamen var et eksempel på «woke liberati».

«Det kan være greit innenfor M25, men det er definitivt ikke representativt for resten av landet.»

M25 er en motorvei som går rundt London, hvor hvite briter er i et klart mindretall: Ifølge folketellingen i 2021 identifiserte 36,8 prosent av Londons befolkning seg som hvite og enten engelske, walisiske, skotske, nordirske eller britiske.

Labour oser av desperasjon

I gårsdagens mest leste sak i The Spectator skriver Laurie Wastell:

Den enstemmige fordømmelsen av Sarah Pochins uttalelser om woke-reklame forrige uke har vært hysterisk, selv etter venstresidens standarder.

Wastell mener Labours angrep på Pochin oser av desperasjon, og avslører nok en gang det såkalte «two-tier system».

Som alle vet, er det «mangfoldsspillet» som venstresiden elsker å spille, skamløst todelt: å kreve færre hvite er bra, å kreve flere hvite er dårlig.

I virkeligheten hadde Pochin helt rett. En fersk undersøkelse fra Channel 4 viser for eksempel at selv om svarte utgjør rundt 4 prosent av Storbritannias befolkning, er de med i over 50 prosent av reklamene.

Det er flere eksempler, som når Transport for London ga ut en reklame for trakassering av kvinner på offentlig transport. Da var det selvsagt en hvit mann som trakasserte en svart kvinne, selv om alle statistikker viser at realiteten er helt annerledes. Londons borgermester Sadiq Khan brukte offentlige midler til denne.

Pochin beklaget senere deler av sine uttalelser, men sto fast ved poenget.

«Mine kommentarer var dårlig formulert, og jeg beklager hvis noen ble fornærmet, det var ikke min intensjon.

Det jeg prøvde å si, var at britiske reklamebyråer har blitt besatt av DEI (mangfold, utfallslikhet og inkludering), og mange reklamer er nå ikke representative for det britiske samfunnet som helhet.

Jeg skal forsøke å sikre at språket mitt blir mer presist fremover.»

Det er ikke annerledes i Norge. Det gjelder på alle felter. Selv 17. mai-sendingen på NRK består av en overvekt av programledere med innvandrerbakgrunn (flinke folk, men dét er ikke poenget).

Av antall 17. mai-taler på skolene jeg har vært vitne til, er det en stor overrepresentasjon av innvandrerbarn som står på podiet. Dette er vel hva som kalles inkludering, men man kunne like gjerne kalt det ekskludering av norske barn.

Selvsagt kan barn med innvandrerbakgrunn holde 17. mai-taler, men kanskje i en viss balanse med antallet innvandrerbarn på skolen?

Det er vanlig at man i reklamene ser familier med svart mann og hvit kvinne. Det fremstår som revisjonisme, et ønske om å viske ut historien og virkeligheten ved å retursjere bildene. Stalin gjorde dette da folk som Trotskij ikke lenger var en del av ledelsen, sa red. Rustad på tirdagens Rett på sak.

Som Hanni Afsar skrev i april:

SVARTE MENN – HVITE KVINNER

Aldri andre veien – i hvert fall svært sjelden.

Sia Glass sin kampanje føyer seg inn i rekken. Samme mønster som hos IKEA, Telia, H&M og i offentlig sektor: svart mann + blond kvinne + glade barn = det nye idealbildet.

Dette er ikke tilfeldig – det er politisk propaganda.

Hudfargen i seg selv er ikke problemet. Det handler om verdier.

«Svart mann + hvit kvinne» signaliserer toleranse, modernitet og globalisme. Og det finnes lite rom for å stille spørsmål ved dette narrativet uten å bli stemplet som intolerant.

Bytter man rollene: hvit mann + svart kvinne = kolonihistorie, slaveri, makt, dominans og rasisme.

Reform UK-leder Nigel Farage sier Pochins uttalelser var stygge (ugly), men han forstår poenget hennes, og han mener de bør leses i sammenheng med «DEI-galskapen», skriver The Telegraph i dag.

Poenget er: At man er kritisk til at demografien i reklamer er så skjevt fremstilt, betyr ikke at man er rasist, og heller ikke at man har et problem med blandingsekteskap.  Det betyr bare at man misliker propagandaen, hvor alt er f.eks. opprinnelig norsk skal viskes ut og kastes på dynga.

Labours reaksjoner viser bare i hvor stor grad de fullstendig har mistet kontakten med vanlige briter.

 


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.